Abonner via RSS eller E-post

Pengegaloppen

Publisert den 10.11.2011 i Blogg

Norsk politikk må være blant de mest materialistiske i verden. Og det er politikernes skyld, med sitt haleheng av pressgrupper, eksperter og lobbyister. Det sperrer den mest åpenbare populistiske veien for Høyre: Å love mer penger.

Samtidig gir det også Høyre en unik åpning i norsk politikk. Høyre har et progressivt reformprogram uten å love økte utgifter til alle formål mellom himmel og jord. Det gir oss en mulighet til å føre en ideologisk, prinsipiell politisk debatt.

Det skrev jeg for noen år siden i Dagens Næringsliv i kjølvannet av Høyres dårlige målinger. Siden den gang har Høyres målinger blitt bedre, mens pengegaloppen fortsetter. Derfor har jeg i utgangspunktet stor sympati for statssekretær Robin Kåss som på NRK Dagsnytt i dag tidlig sier at helsenorge ikke primært trenger økte overføringer. Statssekretæren er naturligvis i en presset situasjon. Omstillingsprosessene i Oslo blir av opposisjonen beskrevet som ute av kontroll. Men Kåss vet også en annen ting: Vi blir eldre, vi lever lenger og teknologien gjør kvantesprang. Med andre ord kan vi behandle flere lidelser, vondter og sykdommer — og i teorien er det knapt en øvre grense for hvor mye vi kan bruke på helse i årene som kommer. Vi kommer til å trenge økte bevilgninger simpelthen fordi sammensetningen av befolkningen endres, men vi kommer aldri til å klare å bevilge nok hvis vi ikke samtidig endrer og reformerer.

Vi må komme oss forbi den politiske pengegaloppen. På skolefeltet var det avgjørende at vi sluttet å se på ressursbruk og begynte å se på hva vi faktisk oppnådde (og det var mindre enn vi trodde). Det samme er tilfellet på fattigdomsområdet, som jeg har skrevet om tidligere. Pengegaloppen er fristende å kaste seg på, men den tilslører de reelle politiske utfordringene.

 

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

[…] Denne artikkelen er opprinnelig publisert på bloggen konservativ.no […]

Har du en mening?