Abonner via RSS eller E-post

Minerva: Papirløse skal ikke få jobbe

Publisert den 14.11.2011 i Artikler

Jeg har skrevet om papirløse asylsøkere og jobb hos Minerva. Du kan lese hele saken med lenker, der. Jeg har valgt å skrive klart og tydelig fordi jeg mener dette er en viktig prinsippsak.

Papirløse asylsøkere skal ikke ha arbeid. De skal reise ut av landet eller sendes ut.

De siste månedene har flere organisasjoner forsøkt å reise en debatt om såkalte papirløse asylsøkere. Temaet har også vært kommentert her hos Minerva.

Organisasjonene har også – oppsiktsvekkende nok – fått med seg flere kommuner på å vedta at såkalt papirløse bør få mulighet til å arbeide mens de oppholder seg i Norge. Trondheim, Bergen og Stavanger er blant kommunene som har vedtatt slike regler. I Oslo har byrådsleder Stian Berger Røsland vært klar: Dette er politikk som må avgjøres av Stortinget.

Ja, det er Stortingets ansvar hvorvidt vi skal gi arbeidstillatelse til avslåtte asylsøkere, men å gjøre det er dårlig politikk.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge, men i følge SSB dreide det seg i 2006 om rundt 18 000 mennesker hvorav to tredjedeler var tidligere asylsøkere.

Retten og muligheten til å søke om politisk asyl er dypt forankret i internasjonal rett. Det innebærer i praksis at en person som forfølges for eksempel for sin tro, sine politiske meninger eller lignende, kan søke om beskyttelse i et annet land. I Norge gir vi også beskyttelse fra kjønnsbasert forfølgelse, for eksempel trusler om omskjæring. Det er ingen soleklare internasjonale regler for hvem som kvalifiserer til politisk asyl og derfor vil systemet være preget av et visst skjønn forankret i landets regler, men det grunnleggende poenget står like fullt fast: De som søker om beskyttelse, skal få opphold i Norge. De som ikke kan regnes som forfulgte, har ikke rett til opphold. Det er også verdt å notere at det slett ikke er slik at asylsøkeren må bevise at vedkommende er forfulgt. Snarere ligger bevisbyrden i overveiende grad på norske myndigheter.

Det er en myte at de papirløse er rettsløse, en myte som en del organisasjoner og miljøer gjør sitt beste for å opprettholde. Faktum er at de som har fått avslag på asylsøknaden sin har fått sakene sine grundig behandlet i flere omganger, og alle – jeg gjentar alle – instanser har konkludert med at de ikke trenger beskyttelse. De som får endelig avslag på sin søknad, har plikt til å forlate Norge. De kan gjerne mene at de burde hatt opphold, men det er uvesentlig i denne sammenhengen. Har man fått avslag, skal man også forlate landet. Punktum.

Men mange ønsker ikke å returnere frivillig. Da er alternativet tvangsretur, men også det er vanskelig til land Norge ikke har tilbaketakelsesavtale med, særlig fordi mange avslåtte asylsøkere nekter å samarbeide med myndighetene om å klargjøre identiteten sin. Om man så – etter å ha fått avslag, etter å ha nektet å samarbeide, etter å ha nektet å returnere frivillig – ender opp med å bli i Norge i mange, mange år, skal vi da si ”greit, du har vært her så lenge at vi belønner deg med opphold”? Et slikt system vil belønne dem som trenerer, skape økt press på asylsystemet og være dypt, dypt urimelig.

Noen argumenterer med at asylsøkere kan være en ressurs i arbeidsmarkedet. Det er helt sikkert riktig, men asylinstituttet er der for å gi beskyttelse, ikke for å rekruttere medarbeidere til næringslivet.

 

 

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?