Abonner via RSS eller E-post

SP – SentraliseringsPartiet

Publisert den 20.10.2011 i Blogg

Det gamle Bondepartiet gjorde et av sine aller dårligste kommunevalg. SV og Frp har fått den tvilsomme æren av å stjele fokus etter valget, men nå er Senterpartiet trådt frem i riksmediene. Det pågår, som vanlig etter et valgnederlag, en slags kamp om partiets sjel.

Noen, som tidligere ordfører i Lom, Simen Bjørgen, har tatt til orde for at SP må bredde seg som parti og også appellere til urbane velgere. SP påvirkes nok av at landbruk er stadig mindre viktig i mange distriktskommuner, flere og flere bor i byggefelt og jobber utenfor primærnæringene. Men ideen om at SP må appellere til bybefolkningen er etter min mening håpløs. I min hjemby, den gamle industrikommunen Porsgrunn, klarer Senterpartiet en gang i blant å karre seg inn i bystyret. Er det her partiet bør sette inn ressursene? Nei.

Trygve Slagsvold Vedum oppsummerer det ganske greit:

- Jeg har liten tro på Inger Lise Hansen-metoden, der man skal ta oppgjør med alt partiet har stått for tidligere og begynne helt på nytt. Vi må dyrke våre styrker, slik vinner vi også byene, sier nestleder Trygve Slagsvold Vedum.

 Men alternativet — å rendyrke partiet som et motstrømsparti mot AP og H — er også problematisk. Jeg har tidligere skrevet om SPs potensiale som protestparti i Morgenbladet:

Sannfinnene og deres likesinnede ligner kanskje mest av alt på det norske Senterpartiet. Det finnes selvfølgelig svært avgjørende forskjeller, for eksempel har Senterpartiet i liten grad frontet en strengere asylpolitikk. Like fullt er Senterpartiet det partiet i Norge som mest konsekvent har vært mot det kosmopolitiske og internasjonale, og mest konsekvent har sett Norge i et nasjonalt perspektiv. Partiet har riktignok flørtet med radikalismen – ikke minst etter EU-valget i 1994, da noen overivrige aktivister trodde folkets nei ga dem mandat til å gjøre Senterpartiet til et fullblods, progressivt venstreparti. Men den typen venstreradikalisme har aldri virkelig slått rot. Senterpartiet forblir, som Sannfinnene, godt plantet i rurale strøk med den særegne stoltheten over egne verdier og røtter som et slikt ståsted gir.

Det virkelig slående med norsk politikk er egentlig at det partiet som i størst grad har profittert på den underliggende stemningen av uro og utrygghet over globaliseringen, ikke er det proteksjonistiske, nasjonalsinnede og kulturkonservative Senterpartiet, men et liberalistisk parti for mer marked, mindre politisk styring og lavere skatter og avgifter.

Men Senterpartiet synes å tro at de automatisk er motstrøms, mens AP og H er establissement. De har latt seg lure av EU-fellen, troen på at JA-partiene til enhver tid er establissementet og ikke på lag med vanlige folk. SP glemmer noen viktige punkter. For det første er anti-sentralisering en underliggende konfliktlinje i norsk politikk som ikke SP har monopol på, mao kan anti-sentralisering også mobilisere velgere for andre partier. For det andre er det svært, svært vanskelig å være anti-sentraliseringsparti i regjering. For det tredje har Senterpartiet i stor grad valgt å profilere seg som et landbruks- og primærnæringsparti, ikke som et bredere distriktsparti.

Høyre økte oppslutningen kraftig også i primærnæringskommuner. Det skyldes delvis en kraftig kritikk av sentraliseringen, særlig angrepene på den private eiendomsretten, overstyringen fra fylkesmannen og DN, og motstand mot rigide verneregler. Det er ikke gitt at Høyre vil klare å holde på disse velgerne, særlig hvis vi ikke leverer i regjering, men det illustrerer at det ikke holder å si «motstrøms» til man blir grønn i ansiktet, slik Navarsete gjør. Man må faktisk gjøre noe også.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Erik M.

23.10.11

Selv er jeg sterkt i favoer av desentralisering, folkestyre, og direkte demokrati, av Sveitsisk modell. Som foelge av dette kan jeg aldri tenke meg aa stemme paa et pro-EU parti slik som Hoeyre, til tross for at jeg er konservativ anti-sosialist (veldig glad i Hayek & Mises). Saa lenge Hoeyre fremdeles vil dra Norge inn i det haaploease EU, selv under disse tider, vil Hoeyre forbli et sterkt politisk sentraliseringsparti.

Dessverre er det nok slik at Hoeyre er full av karrierepolitikere som har personlige ambisjoner om aa bli MEP, og som lar disse ambisjonene blinde seg til de overveldende gode argumentene mot EU.

Take a cue from Mr. Daniel Hannan (eller Margaret Thatcher for den saks skyld), norske konservative…

Har du en mening?