Abonner via RSS eller E-post

De superrike vs. snylterklassen

Publisert den 11.10.2011 i Blogg

Klassekampens journalist Mimir Kristjansson har gitt ut et lite hefte som forlaget kaller for en bok, De Superrike. Det er et tabloid, direkte og frekt angrep på noen av Norges milliardærer.

Kristjansson hadde kanskje regnet med at norske milliardærer ville bøye hodet i skam og forsøke å gjemme seg bak pengesekkene. Men, nei, Øystein Stray Spetalen slår tilbake. I likhet med Kristjanssons bok er Spetalens svar tabloid, usaklig og herlig, herlig frekt:

«Jeg håper boken til venstreraddisen selger ordentlig godt slik at han for en gangs skyld kan bidra med penger i spleiselaget,» sier han til VG.

«Kristjansson grafser selv til seg det han kan i samfunnet og han har liten moral når det gjelder å utnytte sosiale goder,» heter det i E24 med henvisning til at Klassekampens journalist har kommet ut av skapet som trenings-snylter.

Tillat meg et lite: HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAA! Man får den debatten man legger opp til. Et tabloidisert og frekt angrep gir et tabloidisert og frekt svar. Også Stray Spetalen som akkurat har kjøpt aksje i Klassekampen for 1000 kroner da, rett i «snylternes» lommer. Dette borger for en underholdende debatt TOTALT BLOTTET FOR SAKLIG RELEVANS.

Så kommer selvfølgelig jeg med fasitten på hva vi faktisk burde diskutere (fanfare!). Det er selvfølgelig tøys å hevde at Norge ligner Sovjet eller Øst Europa, like så tullete er det å si at Norges milliardærer bare ønsker å betale minst mulig skatt.

Vi bør diskutere grådighetskultur og det danskene kaller sammenhengskraft i samfunnet. Det forutsetter også at de aller rikeste bidrar til felleskassen, og at deres rikdom oppfattes som legitim, dvs. ikke som et resultat av lureri eller grov utbytting.

Kåre Willoch sier det slik: “Man bør tenke over mulige konsekvenser av lite etisk opptreden i næringslivet. Fritt næringsliv er ikke en naturlov, men et system som samfunnet – folk flest – har lagt til rette for, for å tjene samfunnets – folk flests – interesser. Blir det for store avvik, vil samfunnet prøve noe annet enn næringsfriheten. Eller man vil prøve begrensninger i næringsfriheten som undergraver kapitalismens effektivitet.” Det er uten tvil en viktig innsikt, og en lærdom kapitalismens venner bør ta med seg videre. Samtidig er det ikke nødvendigvis lett å definere hva som er grådighetskultur i praksis, særlig ikke om man baserer seg på medienes dekning. For dem er en stor kjendisfest med gode fotomuligheter ikke et eksempel på grådighet, mens en bedriftsleder som tar ut lønnen han har rett på, kan risikere å havne i gapestokken. Så, hva er egentlig grådighetskultur? Det er ikke umiddelbart forståelig, men debatten er like fullt viktig.

Men vi må også klare å diskutere hvordan det skal bli lettere å drive butikk i Norge. Norsk milliardærer kan kanskje si dumme ting, men de er tross alt våre milliardærer. Norske eiere. Jeg sier som ny-konvertitten Trond Giske:

«Det må være lov å lykkes, lov å gjøre det bra, og da må det også være lov å bli rik.»

Én av mange fordeler med rikfolk er at lavtlønnede journalister fra Klassekampen kan spe på lønna ved å skjelle dem ut.

 

 

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?