Abonner via RSS eller E-post

Venstrevridde medier

Publisert den 17.08.2011 i Blogg

Vi trenger Fox News i Norge!, skriver et par FpUere i Dagens Næringsliv (ikke på nett). Frustrasjonen er forståelig. Alle målinger viser at journalister har en overrepresentasjon av folk som stemmer til venstre. Frp er nær ikke-eksisterende. Allikevel tror jeg myten om at mediene bevisst fremmer en venstrevridd agenda er gal. Medienes fremste ideologi er journalistikken. Noen aviser er mer opptatt av sakene, andre er mer opptatt av spillet og personene, men fellesnevneren er at de alle ligger under for en eller annen form for «journalisisme», ref. blogg i går.

Det vil selvfølgelig være urimelig å avvise at også journalister lar seg påvirke av personlige preferanser. Mitt poeng er at det neppe er en organisert tanke om å ta partier til høyre, særlig Frp.

Akkurat nå har mediene et kjør mot Frp i kjølvannet av terrorsaken. Kjøret er til tider urimelig og overdrevet, men det er like fullt ikke vesensforskjellig fra andre mediekampanjer vi har sett de siste årene. For eksempel gaveskandalene, medaljeutdelingen, sykehussaken etc. Eller fra kjøret mot enhver partileder eller politiker som blir fanget i medienes blodtåke.

Men norske medier har en tendens til å stille spørsmål fra venstre. Det dreier seg ofte om hvordan offentlig sektor kan og må gjøre mer, eller om folk som er «sviktet» av det offentlige. Mediene har også en tendens til å ta etablerte sannheter for god fisk, jfr. for eksempel Jan Arild Snoens forsøk på en faktagjennomgang av påstanden «de fleste terrorister er muslimer». I media har påstanden blitt stemplet som hårreisende uten at fakta er sjekket (at utsagnet uansett kan være polariserende og skadelig er en annen sak, som nettdebatten under Snoens kommentar poengterer så er det ikke gitt at islam er det mest relevante kjennetegnet for disse terroristene — mer om det en annen gang). Delvis skyldes dette latskap, delvis skyldes det at vi lever i et land hvor opinionen i de fleste saker lener seg mot sentrum-venstre. Men også dette er i endring. Jfr. for eksempel medienes dekning av Brochman-utvalget eller de kritiske reportasjene fra Grorudalen.

Trenger vi et Fox News i Norge for å balansere de andre mediene? Den amerikanske TV-kanalen er faktisk bedre enn sitt rykte, det skal ikke så mye til. Mye av stoffet som refereres i Norge er meningsstoff, en slags fjernsynsvariant av aviskommentatorene, som om Marie Simonsen eller Arne Strand skulle hatt sitt eget TV-program… vent… det har han jo. Ingen synes det er urimelig at Marie Simonsen mener noe i sine kommentarer. Det ville heller ikke vært urimelig om hun hadde sitt eget program.

Men en egen TV-kanal tror jeg ikke er en god idé. Men vi trenger fortsatt flere høyrestemmer i offentligheten, også på kommentarplass i avisene og som kommentatorer i fjernsynskanalene. Det har gått i riktig retning de siste fem-seks årene, men vi har fortsatt langt igjen. Og vi trenger flere journalister som tenker utenfor den tradisjonelle venstreboksen. Og så trenger vi litt mer edruelighet og litt færre journalistiske vinklinger og spissformuleringer. Da kan vi faktisk klare oss uten et eget Fox News i Norge.

Del på Facebook | Del på Twitter

10 Kommentarer

17.08.11

Alle målinger viser overrepresentasjon av venstreorienterte journalister – bortsett fra de målingene som spør politiske journalister. Der er nemlig høyrevridde overrepresentert. Utgjør det et problem?

Den meningsbærende og kommenterende journalistikken om politiske saker er viktigere enn hva sportsjournalistene stemmer. At en tilfeldig reporter i lokalavisa stemmer SV, har veldig liten påvirkningskraft. Det er også demografiske årsaker til det: høy utdanning og lav lønn – det er det bare folk som stemmer SV som finner seg i.

Jeg tror du har manglende analytisk avstand når du sier at mediene har en tendens til å stille spørsmål «fra venstre». Fra mitt ståsted ser jeg det stikk motsatte (ettersom jeg også har manglende avstand).

Det kan virke som at bare noen har vondt i foten er det Den Store Velferdsstaten som ikke har gjort jobben sin. Selv om dette naturligvis kan være en måte å stille spørsmål på som utelukker «liten stat» som løsning, er det jevnt over en form for journalistikk som høyresida tjener på. «Staten» er en litt ondskapsfull, ineffektiv maskin, og det er utvilsomt «sosialisten» som liker staten. Høyre og Frp derimot, står på den lille manns side og vil individualisere, privatisere og er mot «staten».

Spesielt høyrevridd er økonomiske journalisters apropriasjon av næringslivets språk når de vinkler sakene sine, syns jeg. Eksempelvis DNs temmelig hardcore kampanje for å sverte uføretrygd som farlig og gi et inntrykk av at Norge har mange freeloaders.

Alt i alt tror jeg vi har et ganske bra mangfold i mediene. Jeg skulle ønske sånne som deg kunne avstå fra å hevde at journalister er venstrevridde. Det er en selektiv bruk av statistikk som er lite opplysende.

Øyvind Steinklev

17.08.11

Jeg synes strengt tatt at høyre/venstre-diskusjonen omkring journalisters politiske ståsted er temmelig uinteressant. Som innlegget ellers viser, er det snikjournalismefiseringen (fritt etter et annet dusteord) som er hovedbildet.

I den grad det finnes noe problem med måten media dekker norsk politikk på, må det (etter min mening) være at
1) Vinklingene blir utrolig negative og populistiske.
2) Saken ender fort opp med et spørsmål om mer penger. Offentlige penger.
3) Det er skuffende lett å finne politikere som umiddelbart hopper på spørsmålet om mer penger – dette gjelder også når det ikke er valgkamp.

Hvem som hopper på spørsmålet om penger avhenger av hvem som til enhver tid er i opposisjon (her holder jeg FrP utenom, siden de har sin helt private matematikk og gjerne deler utgifter og inntekter 60/60). Mulig at det er politikkens og populismens vesen, men særlig sjarmerende er det ikke når det blir satt i system :)

For en som er såpass partipolitisk nøytral at han har stemt på ulike partier ved henholdsvis kommune- og fylkestingsvalget, kan summen av observasjoner gjennom endel år kort oppsummeres slik:

MEDIA (SÆRLIG RIKSMEDIA) HAR EN NEGATIV OG POPULISTISK VINKLING PÅ OMTRENT ALLE POLITISKE SAKER. DET BETYR AT VINKLINGENE BLIR (ELLER I DET MINSTE OPPLEVES) NEGATIVT RETTET MOT DE TIL ENHVER TID SITTENDE REGJERINGSPARTIER.

Jeg for min del mener at alle regjeringene i moderne tid har fått alt for lite kreditt for den jobben de faktisk har gjort med å lose Norge i en retning som gjør at vi har råd til å klage på uvesentligheter.

Det betyr ikke at jeg ønsker meg tannløse, logrende medier, men det betyr at jeg ønsker meg mer balanse også i de sakene som folk flest leser (siden mange hopper bukk over både lederspalter og kommentarer fra Marie Simonsen, Harald Stanghelle og andre utmerkede eksemplarer av arten).

Fungerer de populistiske vinklingene? For min egen del har resultatet blitt at jeg blir mer sympatisk innstilt overfor det største regjeringspartiet uansett hvem som har regjeringsmakten (AP eller H, med andre ord). Men jeg er sannsynligvis litt rar, siden dette har medført at jeg i de fleste tilfellene har stemt på valgets taper…

obiter dictum

17.08.11

Røe Isaksen – det er mye rett i det du skriver. «Journalisme» og få en god story på er hovedsaken. Imidlertid er det en del elementer det er viktig å huske på. Hvem definerer hva som er en bra sak og en god vinkel? – ofte redaktøren. En journalist «lukter» fort hva slags saker og vinkler redaktøren synes er bra/liker (hvis ikke får man snart nok høre det). Journalisten er igjen avhengig av redaktøren for å ha en jobb å gå til. Poenget mitt er at redaktørens uformelle makt nok er noe undervurdert.

Når saken så skal lages er det mange valg som skal tas: Hvilke kilder ringer man? Hvilke spørsmål stilles? Informasjonen samlet inn: Hvilke sitater/poenger er bra/viktige? Hvor og i hvilken rekkefølge plasseres sitatene? etc. Det er tusenvis av små og store avgjørelser som tas av journalister hver dag. At disse gjøres fullstendig løsrevet av hvilke verdier/politiske syn/antipatier man har tviler jeg på. Disse valgene gjøres nok i en stor grad også «ubevisst» som du skriver.

Allikevel tror/mener jeg at det store «problemet» ikke er det som faktisk kommer på trykk, men heller de sakene, vinklene, og spørsmålene vi aldri får sjansen til å lese.

Hvis ikke Fox News – burde vi kanskje få vår egen Weekendavisen (se sak om Weekendavisen i forrige utgave av «Journalisten») eller en blå versjon av Klassekampen? Når snart halve befolkning stemmer blått burde det være et marked!

17.08.11

Jeg skjønner ikke hvorfor det bør være en debatt om vi «trenger» en konservativ TV-kanal som Fox News. Dersom private aktører vil starte en konservativ nyhetskanal så skal selvfølgelig ingen blande seg bort i dette.

Det er seerne som avgjør hva vi trenger. Trenger vi egentlig NRK? Det får vi aldri vite fordi vi alle er tvunget til å betale for denne kanalen via TV-lisensen.

Dersom vi virkelig trengte denne NRK så ville den betalt seg selv ville den ikke? Ingen vits i å tvinge folk til å betale for noe de selv ønsker å betale for.

Jeg er ganske skuffet over deg Torbjørn Røe Isaksen. Jeg har lest boken din «Høyre om» og du har tydeligvis kjennskap til både Mises, Hayek og Ayn Rand. Du har antageligvis mer økonomisk forståelse enn de fleste på Stortingent. Likevel er du medlem av det semi-sosialistiske og prinsippløse partiet Høyre. Partiet som til stadighet bøyer av for den politisk korrekte eliten. De støtter til og med velferdsstaten.

Jeg kan godt skjønne at den kunnskapsløse Audun Lysbakken lirer av seg tåpeligheter, men at du gjør det samme vitner om at du kaster dine prinsipper på sjøen for å sikre din plass på Stortinget ved neste valg. Ikke ulikt mange av republikanerne i USA.

Torbjørn Røe Isaksen

17.08.11

Sigve. Ja, jeg mangler nok analytisk avstand, men dette er da også en politisk meningsytring. Som du legger merke til mener jeg ikke at det er en generell venstreagenda eller noe slikt i pressen, men at mediene i et land hvor opinionen i de fleste saker heller mot sentrum-venstre også vil stille spørsmål med et slikt utgangspunkt. Det kan vel også være noe av årsaken til at folk ute på venstresiden mener det er høyrevridd.

Øystein H. Brekke

18.08.11

Kommentaren min er til berre eitt av avsnitta i denne teksten, nemlig Snoen sin «faktagjennomgang» av forholdet mellom terrorisme og muslimar, men sidan du skriv at du kanskje vil skriva»mer om det en annen gang», så:

Jan Arild Snoen sin «faktagjennomgang» skil seg frå andre «faktasjekk»-variantar rundt på nettet i at han ikkje tek for seg Hagen sin utsagn og sjekkar korleis det stemmer med fakta, men at han tek for seg fakta og ser korleis han best mogleg kan tilpassa det til Hagen sitt utsagn for at det ikkje skal sjå så ille ut. Dermed blir «(Nesten) alle terrorister er muslimer» til «De fleste terrorister er muslimer». Eit utsagn som allereie er vesentleg forskjellig for det Hagen er anklaga for å ha sagt. Snoen ser så på korleis han kan finna eit utval av fakta som kan passa med Snoen sin reviderte versjon av Hagen sitt utsagn, og konkluderer så, ut frå sine handplukka fakta, med at i perioden 1990-2010 står «muslimer står bak et flertall av de alvorligste terroraksjonene, og høyst sannsynlig også et flertall av alle terroraksjoner» – ein påstand som Snoen ikkje eigentleg har prova, men som Hagen heller ikkje har komme med, og som media ikkje har stempla som hårreisande.

På sitt vis kan dette illustrera problemet med Fox News òg – dei blir gjerna anklaga for å få terrenget til å passa med kartet, og ikkje omvendt. Slik endar eg opp på full semje med Røe Isaksen om at me klarer oss utan eit eige Fox News i Noreg.

Hei Thorbjørn!

Som en av dem som har jobbet mest med Groruddalen i Aftenposten de siste to årene, ble jeg nysgjerrig på akkurat dette: Mener du at «de kritiske reportasjene om Groruddalen» er et eksempel på spørsmål stilt fra høyre? Eller, kan du utdype litt hvorfor du mener denne dekningen skiller seg fra andre saksfelt?

Jeg er bare selvopptatt og synes det er spennende å høre hvordan du analyserer dette.

Forøvrig må jeg få påpeke at det er noe som heter Minerva, som faktisk har blitt en nydelig publikasjon og nettportal med høyredreining. Teller ikke Minerva i denne diskusjonen?

[...] Media er ofte opptatt av hvordan politikken kan gjøre mer. Fokuset på gjeld i kommunene har motsatt utgangspunkt: Hvordan kan lokalpolitikerne forvalte de midlene de allerede har uten å sende for mye av byrden over til fremtidige generasjoner. [...]

Klarsynt

31.01.12

Hva hadde dere i Høyre sagt dersom Høyre hadde eid 100 % av aksjene i NRK når valgkampen starter for fullt i 2013 ?

Slik føler ledelsen i Arbeiderpartiet at de har det.

Det er AP som ”eier” NRK.
Lisensinntektene tilfaller i sin helhet NRK. Rundt 95 prosent av NRKs inntekter kommer fra lisensen. I 2010 utgjorde lisensinntektene 4,5 milliarder kroner.
For 2011 har Stortinget sine ”NRK-partier” fastsatt ”NRK-avgiften” til kroner 2.477,- inkludert åtte prosent merverdiavgift.

Bare vent og se. Det kommer først og fremst til å bli de røde sine gode, politiske saker, som vil bli prioritert, når valgkampsendingene på NRK dras i gang i 2013.

Det er på høy tid, at Høyre sine politikere begynner å si klart fra om hva de virkelig mener denne monopolistiske, lovstridige lisensen medfører, FØR valgkampen tar av igjen.

Jeg vil gå så langt som å si, at NRK Lisensen indirekte utgjør det desidert største hinderet for en borgerlig valgseier ved stortingsvalget i 2013.

Reglene om offentlig støtte er en del av EØS-avtalens konkurranseregler. Støttereglene skal sikre at næringsdrivende i hele EØS-området har forutsigbare konkurranse- og rammevilkår. Ved å kontrollere tildeling av støtte gjennom et felles regelverk unngår man også et subsidie- kappløp mellom EØS-statene.

Dersom staten, fylkeskommunene eller kommunene yter støtte til bestemte foretak eller sektorer vil disse oppnå en konkurransemessig fordel, enten konkurrentene befinner seg innenfor landets grenser eller i andre land innenfor EØS.

Offentlig støtte til næringsvirksomhet påvirker konkurransen mellom bedriftene og ressursbruken i økonomien. Dette påvirker igjen bedriftenes effektivitet, priser og kostnader, og har innvirkning på samlet verdiskapning samt priser og kvalitet for forbrukerne. Regelverket om offentlig støtte har som utgangspunkt at offentlig støtte til næringslivet er konkurransevridende og følgelig forbudt.

Konkurransetilsynet kan gripe inn mot ulovlig samarbeid, eller misbruk av dominerende stilling, ved å kreve at den ulovlige atferden opphører. Et pålegg om opphør kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen til opphør.

NRK Lisensen representerer et samrøre mellom den røde regjeringen og NRK som grenser til korrupsjon.

Hvorfor må norske fjernsynseiere betale NRK kr. 2.477,- i TV-lisens pr. år ?

Fordi AP ledelsen vil det.
Fordi AP ledelsen vet at denne monopolistiske, samrørelisensen indirekte bidrar til at AP vinner alle valgene i Norge.
Fordi AP ledelsen vet, at NRK har ansatt mange AP sosialister i sine kontorer.
Fordi AP ledelsen vet, at disse AP sosialistene vinkler programmene i NRK på en slik måte, at de nesten alltid søker å prioritere det positive med AP sin politikk og samfunnssyn.
Fordi AP ledelsen er livredde for, at NRK må konkurrere med TV2 og de andre TV-kanalene på like vilkår, dersom NRK lisensen forsvinner.
Fordi AP ledelsen vet, at de vil miste MANGE velgere, dersom NRK ikke lenger kan få tildelt sin Samrørelisens fra Arbeiderpartiet.

Jeg vil påstå, at mange av de NRK ansatte innerst inne føler at de får sin lønn fra AP, og da må de også gi AP noe tilbake.

NRK lisensen er en Samrørelisens, som ikke fremmer den frie konkurransen, og som virker særdeles urettferdig overfor TV2 og de andre TV-kanalene.

Den lisensfinansierte mediebedriften NRK, representerer et samrøreskap mellom AP og NRK som grenser til korrupsjon.

Så hva kan Høyre gjøre ??

Sett NRK lisensen på dagsordenen NÅ !

Bli enige med alle Høyre sine politikere om å slutte å stille opp for NRK !

Boikott alle valgsendinger og debattprogrammer fra NRK og vis at Høyre sine politikere virkelig mener at NRK, i sin nåværende form, ikke hører hjemme i et demokratisk medie-Norge !

Klarsynt

31.01.12

OBS OBS Høyre – Dere blir utspilt !

Det er svært få av Høyre sine mange politikere som er gode på banen for tiden. Noen få sitter på reservebenken, mens de fleste befinner seg utenfor garderoben. Der tusler de rundt og venter og venter på en siste sjanse til å komme med på opposisjonslaget – Det Blågrå Opposisjonslaget (DBO) – til Solberg. De som spiller på laget nå har store problemer med å komme til gode målsjanser, og de scorer nesten aldri mål. Fortsetter det slik, fram til neste høst, får vi ikke se Det Blå Landslaget (DBL) på banen etter Stortingsvalget.

På Det Rødgrønne Landslaget (DRL), er det nesten bare AP politikere som spiller. De styrer og spiller, som de vil på banen, for de møter ingen smart motstand fra DBO. Spillerne på DRL, frykter ikke for å bli satt ut av laget til Stoltenberg, til tross for at de ofte spiller elendig sammen, og nesten aldri scorer fine mål. De lager i stedet masse støy på banen som blir debattert og debattert på alle kanaler. Så blir det stille et par dager. Så blir det masse støy igjen. Så blir det stille et par dager igjen, og DBO sine sentrale spillere prøver iherdig å si noe…, men de kommer ikke til ordet. Kanalene er stort sett sperret for DBO. NRK er sperret og TV 2 har hittil ikke vært så aktuell. DRL sørger hele tiden for at det er masse rødgrønn nyhetsstøy som bare MÅ prioriteres av NRK. Til tider er det så mye rødgrønn nyhetsstøy, at vi kanskje kan være vitner til en hittil ukjent media strategi fra DRL ? Dessuten er NRK deres mediebedrift.

De som sitter foran TV skjermene og glaner på DRL og DBO sine treningskamper, og lytter på hva de sentrale spillerne sier om spillet og motstanderlaget, får ikke helt med seg det de ser og hører. De prøver nok å skjønne hva som skjer på banen, men de blir som oftest veldig forvirret. For selv om de vitterlig ser og hører, at det ofte går veldig dårlig med samhandlingen for DRL, får de alltid høre fra ekspert-kommentatorene på TV, at det gikk jo egentlig ikke så verst bra på banen i dag. DRL gjør det egentlig ganske bra, sier Strand, Simonsen, Nakkim og Takvam. Og DRL får jo stadig flere supportere, selv om det blir mange triste nederlag både på og utenfor banen, sier de. Strand, Simonsen, Nakkim og Takvam er dyktige ekspert-kommentatorer og retorikere. De er lette å forstå, og de har alltid en god, rødgrønn forklaring til spillet, som folk flest kan stole på, sier Stoltenberg.

Genialt !

Slik forløper ukene og månedene – og så kommer plutselig valget i 2013 – og da blir det full forvirring hos DBO.

Har du en mening?