Abonner via RSS eller E-post

Fra fakkeltoget

Publisert den 26.07.2011 i Blogg

Min appell til fakkeltoget i Skien 25. juli

Fredag traff ondskapen oss. Den traff oss midt i hjertet, og akkurat nå gjør det så inderlig vondt. Mange av oss kan fortsatt ikke forstå hva som er skjedd. Vi er vantro, lei oss – og av og til også sinte, så inderlig sinte. Midt på ettermiddagen den 22. juli, en helt vanlig fredag i juli, senket mørket seg over Norge. Lyst ble svart, glede ble til usigelig sorg. Det var et angrep, et feigt terrorangrep, på regjeringskvartalet – hjertet i det politiske Norge – og på AUFs sommerleir på Utøya hvor idealistiske ungdommer hadde samlet seg for å kjempe for ideene de tror på. 92 mennesker er døde. De kommer aldri tilbake.

Kjære venner, det vil ta lang lang tid før det åpne såret gror, og arrene fra den 22. juli vil vi bestandig bære med oss. En del av Norges sjel vil for alltid være fylt av mørke og sorg. Men når vi er samlet her i dag, på samme tid som titusenvis av andre mennesker er samlet andre steder i Norge, er det fordi fredagens angrep også var et angrep på oss alle – på vårt fellesskap, våre verdier, vårt folkestyre og vår frihet.

Vi samler oss i dag for å vise at fellesskapet vårt er sterkere enn terroren, at samholdet vårt er sterkere enn frykten, at kjærlighet og omtanke er sterkere enn hat. Vi er samlet for å si at mørket ikke skal få vinne, lyset vil alltid slippe frem. I dag er vi alle AUFere.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Robin

26.07.11

Dette er en helt ufattelig tragedie av dimensjoner det knapt går an å fatte. Ren og skjær galskap! Likevel må jeg si meg mektig imponert av at så mange velger å stå sammen og det viser at det er varme og kjærlighet i samfunnet tross alt.

Det er også litt trist at personer som Anne Holt, Petter Nome og andre forsøker å legge skyld på Frp opp i alt dette. Håper valgkampen, når den først starter, kommer til å gå sømmelig for seg. Frykter dog at AP kommer til å gjøre et kjempevalg og at Høyre og spesielt Frp kommer til å synke som en sten, som også Petter Nome ytret.

Har du en mening?