Abonner via RSS eller E-post

Urix fra venstre

Publisert den 15.06.2011 i Blogg

I Syria driver Assads Ba’ath-regime en blodig terrorkamp mot sin egen befolkning. Assad den yngre følger i sin fars fotspor.

I Sikkerhetsrådet sitter Kina og Russland og blokkerer ethvert forsøk på handling fra FN. Vetomaktene vil beskytte sin egen rett til å knuse interne dissidenter.

Situasjonen illustrerer et paradoks for den radikale venstresiden. For den delen av venstresiden som setter ALL sin lit til FN, illustrerer situasjonen at FN ikke er en altruistisk og humanitær organisasjon, men en arena for stormaktspolitikk. Med andre ord er det en feilslutning å legge all vekt på hva FN sier. For den andre delen av venstresiden, de som er kritiske til USA, er situasjonen kanskje akkurat slik de ønsker. De sier nei til enhver militær aksjon uansett så lenge USA eller NATO deltar. Med andre ord er dagens situasjon i Syria kanskje problematisk, men under alle omstendigheter bedre enn om Store Imperialistbror løftet en finger og gjorde noe.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

21.06.11

Kan ikke unngå å legge merke til at du gjerne vil sende gutta våres ut å krige igjen. Og denne gangen er det tyrannregimet i Syria du er ute etter å styrte – i fredens og demorkatiets navn.

Dette må vel bety at du synes de tre andre krigene FN, Nato og lille Norge har sanksjonert og stadig fører i regionen er som vellykkete å regne.

Har du hørt noe vellykket om FN og Natos mangeårige forsøk på å lage fred i i Irak med våpen i hand?
Har du hørt noe vellykket om FN og Natos mangeårige forsøk på å lage fred i i Iran med våpen i hand?
Om mener du at virkelig at folk flest i Lybia har fått en sikrere hverdag etter Natos blokkade og gjentatte flyangrep i landet?

Det kan altså synes som om du har blind tro på at Norge og Natos krigføring i disse landene er av det gode.

21.06.11

Og selvfølgelig mente jeg Afgahnistan – og ikke Iran, i innlegget mitt herover.

Har du en mening?