Abonner via RSS eller E-post

Friheten og flertallet

Publisert den 09.04.2011 i Blogg

Det foregår for tiden en debatt om Hayek i Klassekampen. Den kommer i kjølvannet av boken Troen på markedet. Jeg har skrevet et kort innlegg om saken.

Hayek

Hayek var svært skeptisk til John Stuart Mill, der har Håvard Nilsen og Mikkel Astrup rett, men på andre punkt virker det som de ikke har forstått selve kjernen hos F. A. Hayek.

Jeg er ingen ekspert på Mill, og jeg er tilbøyelig til å være enig med Gertrude Himmelfarb som skrev et essay med tittelen ”Mill vs. Mill”. Mill den yngre er ikke den samme som Mill den eldre. Hayeks skepsis til Mill har dog et annet opphav: Hayek er svært kritisk til den radikal-liberale tradisjonen fra særlig Jeremy Bentham. Denne tradisjonen var rasjonalistisk og så på samfunnet som et slags ”regnestykke” filosofien måtte få til å gå opp, i følge Hayek. En av de røde trådene hos Hayek er nettopp skillet mellom den han kaller to versjoner av frihet eller ”sann og falsk individualisme”, hvorav Bentham (og delvis Mill) utgjør den ene fløyen, mens Adam Smith, Edmund Burke og Adam Ferusson hører til den andre.

Hayek er, som Astrup og Nilsen også påpeker i sin bok, en svært mangfoldig tenker. Han trekker på mange kilder og tenkere. På et punkt sier han seg tilsynelatende enig med John Rawls – uforståelig! all den tid Rawls kontraktstenkning er svært fjern fra Hayeks egen tradisjon.
Men på flere sentrale punkt, også der Hayek er svært klar, virker det som Astrup og Nilsen overhodet ikke har forstått hvilken tradisjon han står i. La meg ta den groveste feilen. I innlegget i Klassekampen står det flere ganger at Hayek primært er opptatt av ”markedsfrihet” eller næringsfrihet. Det settes igjen i sammenheng med Hayeks ”skepsis til demokratiet”.

Det er helt avgjørende for å forstå Hayek at man forstår hans utgangspunkt: Et forsvar for at frihet bare kan eksistere innenfor lovene. Hayek er sterkt opptatt av det vi kan kalle prosessuell rettferdighet, med andre ord mener han at dersom en handling er legitim (dvs. innenfor gode lovers rammer) så er den også riktig. Disse lovene, mener Hayek, må foreskrive generelle og abstrakte regler, ikke være konkrete eller ha som formål å oppnå bestemte sosiale eller politiske mål. For å bruke et pedagogisk eksempel: Vi kan gjerne ha trafikkregler, men ikke lover som sier at alle må kjøre fra Porsgrunn til Moss hver torsdag klokken 10. Markedets frihet er en konsekvens av Hayeks syn på behovet for overordnede, abstrakte regler.

Dette gir igjen opphav til Hayeks skepsis til ubegrenset flertallsstyre (som ofte ble kalt simpelthen ”demokrati”), en skepsis han for øvrig deler med blant andre Aristoteles, Tocqueville og Mill for å nevne noen. Helt enkelt (og litt forenklet) kan vi si at Hayek er mer opptatt av rettsstaten enn av flertallsstyret. Kjernen er at den enkelte borger har noen rettigheter som ikke noe flertall kan ta fra dem. Han mener også at flertallsstyre er det best tilgjengelige alternativet, men kun hvis man kombinerer det med en rettsstat. Jeg vil tro det er et poeng de aller fleste enten de er til sentrum-venstre eller til sentrum-høyre vil kunne være enig i. Våre moderne liberale demokratier hviler jo nettopp på disse to pålene: Folkestyret og rettsstaten som begrenser hva dette folkestyret kan gjøre.

Når Nilsen og Astrup ikke har forstått dette helt grunnleggende poenget, hemmer det også resten av analysen deres.

Når det gjelder Hayeks syn på Chile er nok virkeligheten langt mer nyansert enn den Nilsen og Astrup fremmer. Hayek var blant annet soleklar på at Pinochet måtte forberede sin avgang. Likevel er det nødvendig å si at Hayek var alt for lite kritisk til den chilenske diktatoren, som også Margareth Thatcher var. Det bringer meg til et siste generelt poeng: Tenkere er til for å brukes, ikke for å følges. Det betyr at de må undersøkes og kritiseres. Det gjelder også Hayek. Selv om han er en svært spennende tenker, er det også nok for den kritiske leser å ta fatt i.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

10.04.11

Et meget bra og interessant innlegg, Torbjørn!

Med hilsen
Yngve Sætre

MIkkel Astrup

20.04.11

Hos Hayek kan frihet bare eksistere innenfor lovene. Dette er et riktig men irrelevant poeng i denne sammenhengen. Poenget sier i seg selv ingenting om hva slags lover hans samfunnssyn anbefaler, noe som også vil bidra til å utforme hva slags frihetsbegrep han i realiteten anbefaler. Hos Hayek ligger det et krav om intellektuelle begrensninger som henstiller teoretiske intervensjoner grovt sett til å velge mellom rasjonalisme og en abstrakt ufullstendighet. Dertil ligger det en tenkning om at en tilpasning til samfunnets bestående suksessmål er en god oppskrift for fremdrift. Estetisk – sosial personlighetsutvikling av individuelle preferanser vil hos Hayek være underordnet det til enhver tid bestående samfunns sosio-økonomiske struktur. Han marginaliserer dermed sivil og kulturell påvirkning av samfunnets suksessmål. Hans tenkning anbefaler tradisjonenes tause makt fremfor progressiv intellektuell utvikling av disse. Resultatet er en grovt fremmedgjørende tenkemåte, dersom en tar de kulturteoretiske konsekvensene av hans tenkning på alvor. En tenkning predikerer ikke bare det den inkluderer, rett forstått må en også se på de mulighetene som aktivt blir ekskludert. Det er vanskelig å forstå at Hayek kan ha noen progressiv funksjon i samtidens politiske debatt, til tross for hans klare støtte til rettsstaten, som Røe Isaksen selv poengterer ikke er usedvanlig i dagens intellektuelle klima.

Har du en mening?