Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: «Mørkemenn, dra til helvete»

Publisert den 11.03.2011 i Blogg

Et av ofrene i debatten om islams plass i Norge er vår liberale arv.

Hizb ut-Tahrir ble dannet i Jerusalem i 1953 og arbeider for å innføre et verdensomspennende kalifat der konvertitter skal drepes, lederposisjoner forbeholdes menn og demokratiet avskaffes. Et religiøst diktatur, en slags islamo-fascisme, med andre ord. Organisasjonen er straffedømt i Danmark for å oppfordre til drap på jøder.

For en tid tilbake meldte VG at den ekstremistiske, antidemokratiske og antisemittiske organisasjonen vil etablere seg i Norge. En rekke politikere var umiddelbart ute og krevde et forbud mot organisasjonen, blant andre Kristelig Folkepartis Hans Olav Syvertsen, Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen og Senterpartiets Ola Borten Moe.

Regjeringens svar var tafatt, på grensen til det patetiske. I Stortingets spørretime 31. januar svarte fungerende justisminister Grete Faremo at hun ville møte Hizb ut-Tahrir med «dialog, debatt og saklig kritikk». Dialog? Med en antisemittisk organisasjon som vil innføre diktatur? Det er fristende å spørre hva de skal snakke om. Sivilisert debatt og samtale forutsetter en sivilisert motpart. Det er ikke Hizb ut-Tahrir.

Men det er også betenkelig at så mange representanter umiddelbart roper på forbud for å møte organisasjonen. Jeg forstår behovet for å markere avstand og å vise en viss handlekraft, men utspillene preges av en korttenkt og lite prinsipiell holdning som vi ser stadig oftere i diskusjonen rundt islams plass i vestlige demokratier. Stadig flere politikere synes villige til med lett hjerte å kaste bort noen fundamentale prinsipper i den norske, liberale rettsstaten. Tanken synes å være at islam og muslimer (både radikale og vanlige troende) representerer en helt særegen form for utfordring eller trussel som krever helt andre og nye løsninger, og at våre etablerte prinsipper på en eller annen måte er utdaterte.

Vi ser den samme dobbeltstandarden i debatten om hvorvidt vi skal forby religiøse symboler i det offentlige rom (det bør vi ikke, men uniformer er noe annet) eller hvorvidt vi skal tillate muslimske friskoler slik vi tillater kristne friskoler (det bør vi). De liberale prinsippene om ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet, samt muligheten til å velge andre alternativer enn flertallet, er norske verdier. Denne liberaliteten har gjort oss i stand til å opprettholde noen felles institusjoner og felles normer, nettopp fordi sikkerhetsventilene har sikret også minoritetenes rettigheter.

Debatten om Hizb ut-Tahrir er litt annerledes. Min omtanke for ekstremistorganisasjonen er begrenset, for å si det forsiktig, men omtanken for de etablerte, grunnlovsfestede friheter og rettigheter nordmenn har, er desto større. I norsk etterkrigshistorie har vi, så vidt jeg kan se, aldri forbudt en organisasjon på grunn av dens ideologiske grunnlag. Vi kan straffeforfølge organisasjoner som bryter loven eller oppfordrer til for eksempel terrorisme, vi kan – som i saken mot Hvit Valgallianses Jack Erik Kjuus – straffeforfølge enkeltpersoner for rasisme. Men selv ikke Hvit Valgallianse, som i sine programmer ønsket å tvangssterilisere alle med annen etnisk bakgrunn enn norsk, ble forbudt på grunn av sin ideologiske plattform. (…)

LES RESTEN AV INNLEGGET I MORGENBLADET.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Obiter Dictum

19.03.11

Anbefaler å ta en kikk på dommen fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen «Refah Partisi v. Turkey» – ligger på nett.

Sitat:

(b) Sharia…
15. The Court concurs in the Chamber’s view that sharia is incompatible with the fundamental principles of democracy, as set forth in the Convention:

“72. Like the Constitutional Court, the Court considers that sharia, which faithfully reflects the dogmas and divine rules laid down by religion, is stable and invariable. Principles such as pluralism in the political sphere or the constant evolution of public freedoms have no place in it. The Court notes that, when read together, the offending
statements, which contain explicit references to the introduction of sharia, are difficult to reconcile with the fundamental principles of democracy, as conceived in the Convention taken as a whole. It is difficult to declare one’s respect for democracy and human rights while at the same time supporting a regime based on sharia, which
clearly diverges from Convention values, particularly with regard to its criminal law and criminal procedure, its rules on the legal status of women and the way it intervenes in all spheres of private and public life in accordance with religious precepts. … In the Court’s view, a political party whose actions seem to be aimed at introducing sharia in a State party to the Convention can hardly be regarded as an association complying with the democratic ideal that underlies the whole of the
Convention.”

Har du en mening?