Abonner via RSS eller E-post

Minerva: Myten om nisseluelandet

Publisert den 08.02.2011 i Blogg

Denne kronikken ble egentlig skrevet med tanke på Aftenposten (hvor den opprinnelige kronikken stod), men de ville bare ha en kortversjon. Dermed kunne jeg publisere hele artikkelen hos Minerva.

MYTEN OM NISSELUELANDET

Myten om nisseluelandet lever, særlig blant akademikere som Iver B. Neumann og Thomas Hylland Eriksen. Det finnes trolig ikke andre land hvor deler av eliten er så forlegne over sin egen provinsialitet, eller er så opptatt av å påpeke at de selv lever i en kulturell bakevje.

Jeg er ingen generell tilhenger av tesen om elitenes folkeforakt, rett og slett fordi den stort sett ikke stemmer. Men i dette tilfellet er det grunn til å gjøre et unntak. Ikke bare fordi Thomas Hylland Eriksen og Iver B. Neumanns kronikk dessverre eksemplifiserer en slik folkeforakt, men også fordi den illustrerer hvorfor fenomenet finnes: Deler av den akademiske eliten synes helt systematisk å ville generalisere seg bort fra det bestemte. De er nærmest monomant opptatt av å ignorere det nasjonale til fordel for en eller annen høyere enhet, det være seg det europeiske eller universelle.  Gjennom å rive ned alle forestillinger om hva som gjør oss ”spesielle” eller ”overlegne” skal vi forstå at Norge slett ikke er en unik nasjon, at vår historie er et lappeteppe av lån og tyveri – rester fra Europa, rasket sammen med ”periferiens karakteristiske etterslep.” Resultatet av denne historien er et selvbilde preget av sneversynthet og oljesmurt arroganse, et land hvor Europa kun sees som ”en serie reisemål for norske turister, samt som kilde til forbruksvarer og kontrollert import av nødvendig arbeidskraft”, et ”ikke-sted”. Kort sagt: resultatet av beskrivelsen er myten om nisseluelandet Norge.

Problemet er ikke bare at diagnosen i seg selv er en klisjé (ikke minst i Europa-debatten!), men at den synes å bygge på en bevisst eller ubevisst tilsidesetting av det nasjonale. Hensikten blir ikke å forstå hvordan bestemte verdier formet oss, vårt selvbilde og vår tradisjon; men å rive ned alle illusjoner om at denne nasjonale identiteten består av noe annet enn kollektivt selvbedrag.

Det skjer delvis gjennom en bevisst eller ubevisst fordreining i språkbruken. La meg ta et eksempel: ”For norsk identitet blir det selvfølgelig vesentlig at odelsretten er rotnorsk (selv om den er et generelt germansk fenomen)”, skriver kronikkforfatterne og mener nok at vi skal humre over alle dem som ikke vet eller forstår at odelsretten slett ikke er en norsk oppfinnelse. Men det er jo en total fordreining! Det oppnår kronikkforfatterne ved å elegant se bort i fra forskjellen mellom å si at noe er en norsk verdi eller tradisjon (og dermed godt kan deles av andre), og å si at noe er en særnorsk verdi eller tradisjon (og dermed bare tilhører oss). Dermed har man konstruert et fiendebildet av ”noen” som tviholder på en særnasjonal tolkning, mens andre (les kronikkforfatterne) skal knuse mytene og den nasjonale illusjon.

Dette dreier seg dog ikke om semantikk, men om en konsekvent innsnevring av synsfeltet. Paradoksalt nok blinder kronikkforfatterne seg i den tro at de dermed vil se bedre. Dette innstendige og ensidige fokuset på at alt vi oppfatter som norsk egentlig er noe annet, er ikke bare en grov nedvurdering av vanlig sunn fornuft (hvem tror egentlig at likestilling er en særnorsk verdi?), men gjør at vi blir i mindre stand til å forstå vår egen historie, våre egne tradisjoner og våre egne verdier. Vi hører stadig om hvordan bunaden har sine røtter i Europa, om hvordan folkeeventyrene bygger på universelle og tilbakevendende formler, om hvordan Ibsen først kunne dikte fritt da han flyktet fra hjemlandet, om hvordan grunnloven egentlig var et resultat av opplysningstenkningen fra Europa og så videre. Dette er riktig og vesentlig, og det har vært viktige påpekninger og korrektiver til overdreven nasjonalorientert historieskrivning. Men Hylland Eriksen og Neumann kaster seg tilsynelatende i den motsatte grøft: betydningen av den nasjonale konteksten – av hvordan dette er blitt våre tradisjoner – ignoreres under den enkle henvisningen til at også andre kan vise til noe lignende. Med det virker det som man ønsker å ”avkle” den norske folkesjela, men uten å gjøre noe forsøk på å forstå den – eller se hvilke gode verdier som ligger i vår historie. At det gjøres med arroganse og spissformulerte lettvintheter gjør ikke saken bedre.

Det norske folk anklages for å være sneversynte og navlebeskuende, vårt politiske system reduseres til at ”en håndfull bygdebeboere (…) kan få landets statsminister til å forbarme seg” i samferdselssaker.  Det tidligere nasjonal-radikale prosjektet er blitt til et universal-radikalt prosjekt; nasjonalstaten skal avsløres som en konstruksjon av myter og fortellinger uten verdi. Typisk nok er den eneste sympatiske omtalen i kronikken av ”en papirløs jente født i Kaukasus”. Maria Amelie fortjener vår forståelse, men det gjør da vel vitterlig også et politisk system som har røtter mange århundrer, ja årtusener, tilbake?

Enhver nasjon har sine fortellinger og historier – sin 9. april, OL på Lillehammer eller 17. mai (barna er våre våpen) – men disse historiene, de kollektive minnene, er ikke vilkårlige eller uviktige; de kan ikke reduseres til avskygninger av noe annet og større. Å forstå Norge er å forstå at disse mytene ikke er biprodukter fra resten av verden, men verdier og tradisjoner som er blitt våre egne. De lever, påvirker oss og binder oss sammen som nordmenn.

Man kunne lett snudd historiefortellingen hos Hylland Eriksen og Neumann. Det finnes trolig ikke mange andre land hvor deler av eliten er så opptatt av hva de der ute gjør, er så forlegne over sin egen provinsialitet, eller er så opptatt av å påpeke at de selv lever i et kulturelt bakvendtland hvor Europa er et ”ikke-sted”. Sannheten er at selv om historien om nisseluelandet, som alle myter, har noe sant i seg, er det like fullt en myte. Norge er et av verdens mest åpne samfunn. Vi har alltid søkt utover – fra vikingene til handelsflåten til oljeindustrien. Men vi har gjort det med stolthet og forståelse av hva som er vårt eller er blitt vårt – som jærbu og europeer.

Dét burde Hylland Eriksen og Neumann skrive en rapport om og forsøke å forstå.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Nils

08.02.11

Nja… Kan være litt enig i det du sier, men ikke fei myten om nisseluelandet altfor langt under teppet. Vi elsker å være konger (nisser?) på egen haug. Det er veldig mye «mitt» og «vårt» i diskusjoner som går på fellesskapet. Og dette er ikke bare på nasjonalt nivå, men også når det kommer til for eksempel kommuner.

Ta temaet om kommunesammenslåing – man ser ofte at politikere og innbyggere er negative til sammenslåing, uten noe som helst grunn. Et meget godt eksempel er Stavanger og Sandnes. Mens resten av Norge egentlig ikke ser på de som to byer, er det langt fra enighet i området om at de to byene, som har vokst sammen, bør få til en kommunesammnslåing og bli norges 3dje største by.

Den norske bakevjen er ikke pga. vi fysisk sett er en provins i verden. Bakevjen oppstår fordi vi mentalt er provinsielle. Vi klamrer oss mentalt til utgått sosialistisk tankegods, som hemmer vår ellers naturlige utvikling og holder oss tilbake. Vi tillater ikke mennesker å handle som individer – leve og lære, feile og lykkes. Det er dette som er den provinsielle holdningen. Vi er en provins nå, på samme måten som Sovjetuniounen var en provins i verden når de opererte under kommunismen – ute av livs-strømmen om du vil, i en negativ spiral. Sosialistene på stortinget, både i Ap og Høyre og de andre sosialist partiene insisterer på dra oss igjennom sølen med denne politikken, alt i den «gode hensikts» navn. Dette er politikken som sier at staten kan løse menneskers problemer, og gjør ellers selvstendige mennesker til klienter av en evig voksende stat. Hadde det vært tilfelle at dette systemet fungerte så hadde Sovjetunionen og DDR idag vært verdens sterkeste nasjoner. Slik er det ikke, de kollapset pga. sosialismen ikke fungerer.
Norge er en soft utgave av sosialismen med halvparten statstyrt, og andre halvparten markedsstyrt. Ene halvparten fungerer, den andre ikke. Det er sosialismen, og staten som representerer nisselue delen.

Her er noen sitat fra noen som sier det bedre enn meg:

«A man who chooses between drinking a glass of milk and a glass of a solution of potassium cyanide does not choose between two beverages; he chooses between life and death. A society that chooses between capitalism and socialism does not choose between two social systems; it chooses between social cooperation and the disintegration of society. Socialism is not an alternative to capitalism; it is an alternative to any system under which men can live as human beings.» -Ludwig Von Mises

«Every socialist is a disguised dictator..» -Ludwig Von Mises

«There is simply no other choice than this: either to abstain from interference in the free play of the market, or to delegate the entire management of production and distribution to the government. Either capitalism or socialism: there exists no middle way.» -Ludwig Von Mises

«If one rejects laissez faire on account of mans fallibility and moral weakness, one must for the same reason also reject every kind of government action.» -Ludwig Von Mises

«The critics of the capitalistic order always seem to believe that the socialistic system of their dreams will do precisely what they think correct.» -Ludwig Von Mises

«Perhaps the fact that we have seen millions voting themselves into complete dependence on a tyrant has made our generation understand that to choose one’s government is not necessarily to secure freedom.» -Friedrich August von Hayek

«Concentrated power is not rendered harmless by the good intentions of those who create it.» -Milton Friedman

“I believe the very heart and soul of conservatism is libertarianism. I think conservatism is really a misnomer, just as liberalism is a misnomer for the liberals . . . The basis of conservatism is a desire for less government interference or less centralized authority or more individual freedom, and this is a pretty general description also of what libertarianism is.” -Ronald Reagan

“The most terrifying words in the English langauge are: I’m from the government and I’m here to help.” -Ronald Reagan

«Man is not free unless government is limited…. As government expands, liberty contracts.» -Ronald Reagan

«Government’s view of the economy could be summed up in a few short phrases: If it moves, tax it. If it keeps moving, regulate it. And if it stops moving, subsidize it.» -Ronald Reagan

«Government is not the solution to our problem; government is the problem…. We’ve been tempted to believe that society has become too complex to be managed by self-rule, that government by an elite group is superior to government for, by, and of the people. Well, if no one among us is capable of government himself, then who among us has the capacity to govern someone else? All of us together, in and out of government, must bear the burden. The solutions we seek must be equitable, with no one group singled out to pay a higher price.» -Ronald Reagan

Har du en mening?