Abonner via RSS eller E-post

Blåmandag: Multikulturalisme

Publisert den 14.02.2011 i Blogg

Jeg skriver jevnlig under vignetten Blåmandag i Dagsavisen. Denne gangen om oppgjøret med multikulturalismen.Multikulturalisme

Den siste tiden har konservative statsledere tatt oppgjør med multikulturalismen som ideologi. Det er på sin plass, men like fullt er det interessant at oppgjørene implisitt anerkjenner at samfunnet er mer mangfoldig enn tidligere.

Tysklands Merkel, Frankrikes Sarkozy og nå sist, Storbritannias David Cameron, har alle gått til angrep på doktrinen om multikulturalisme. Camerons tale i München vakte med rette oppsikt. Talen var imponerende, innsiktsfull og moderat, men samtidig tydelig og klar. Han advarte mot terrorisme og mot utviklingen av parallellsamfunn og en svekkelse av den kollektive, nasjonale identiteten. Både Frankrike og Storbritannia har, delvis på grunn av sin kolonifortid, hatt et langt klarere multikulturalistisk preg enn for eksempel de nordiske landene. Multikulturalisme – forstått som en tanke om at staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle (antatt nasjonale) verdier – har i Norge aldri fått fullt gjennomslag. Vi har for eksempel både statskirke, kristne formålsparagrafer, en sterk ideologi om enhetsskolen og så videre. Men vi har også her hatt innslag av multikulturell tankegang, og synspunktet har til tider vært svært fremtredende i den offentlige debatten. Alt fra debatter om hvorvidt man kan ha utenlandske flagg på 17. mai, til en politikk som subsidierer minoritetsaviser, nasjonalfeiringer og så videre, bygger opp under multikulturalismen som ideologi. En slik politikk er etter min mening forfeilet. Det alle som oppholder seg i Norge har felles er nettopp den norske referanserammen – uavhengig av hvor man selv eller foreldrene er født. Derfor bør vi også fokusere på det som binder oss sammen.

Camerons tale i München er et oppgjør med multikulturalismen som ideologi, men samtidig en anerkjennelse av at samfunnet har fått større kulturelt mangfold. Statsministeren er for eksempel svært nøye med å presisere at islam har en plass i det moderne Storbritannia. Med andre ord er ikke oppgjøret med multikulturalismen som ideologi et oppgjør med mangfoldet som sådan. Det er snarere et ideologisk oppgjør med en tankegang som sier at mangfoldet må føre til verdirelativisme – til at alt blir like viktig eller relevant. Det er et betimelig oppgjør.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

[...] en ærligere omgang med selve begrepet multikulturalisme. Jeg har selv ved gjentatte anledninger vært kritisk til begrepet (også i kronikken Å svøpe seg i flagget). Etter min mening er det påfallende få [...]

Har du en mening?