Abonner via RSS eller E-post

Uførhet «smitter»

Publisert den 19.01.2011 i Blogg

En interessant nyhetssak på TV2 som illustrerer at uførhet «smitter» (et litt uheldig ord). Det åpner selvfølgelig for spørsmålet om hvorfor det er slik? Forskerne finner nemlig en sammenheng som ikke kan forklares av næringsstruktur, befolkningssammensetning etc. På folkemunne vil man kanskje kalle det kultur eller normer. En forsker beskriver fenomenet slik  i Klassekampen:

«En tolkning på at uføretrygd går i arv, kan være at visse sjeldne sykdommer arves, men dette spiller nok en liten rolle, fordi halvparten av unge uføretrygdede er uføre på grunn av psykiske lidelser. Det dreier seg nok mer om roller man lærer, og barn av uføretrygdede foreldre lærer seg rollen. Slik kan man si at sosial arv følger slektene.»

 Det er merkelig at venstresiden er så opptatt av å avvise slike problemstillinger. Historisk har jo de vært sterke forkjempere for tanken om at sosialt miljø former menneskene, inkludert neste generasjon.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Eirik Riise Andersen

20.01.11

Hei!

Er enig i at uførhet, kan «smitte» ved at en lærer seg rollen som f.eks. sine foreldre’s.
Men hvis en ser på de som ikke har hatt denne påvirkningen gjennom sitt sosiale miljø, er det unektelig en del arbeidsgrupper som er overrepresentert.

Som f.eks.:
- Frisører
- Helsearbeidere
- Transportarbeidere
- Snekkere
osv….

Det disse yrkene har til felles er at de er særdeles utsatt for slitasje skader.
De fleste av denne typen yrker er i tillegg lavtlønnsyrker og en må kunne anta at den gruppen i tillegg har mindre økonomiske buffere for å håndtere en slik livssituasjon.

Mange hadde sikkert kunnet gå gjennom en form for omskolering, for å unngå en tilværelse som uføretrygdet, men svært mange er dessverre utslitt i relativt ung alder og ikke evner å skifte yrke grunnet noe høyere alder enn hva arbeidsgivere oretrekker.
I tillegg er det sikkert mange som tenker at de er for gamle til å omskolere seg.

Poenget mitt er, at jeg føler at systemet i alt for liten grad tar hensyn til disse arbeidsgruppene, hva angår forebygging og ikke minst i gjennom den nye pensjonsreformen.

Og alle vet at i fremtiden kan nasjonen Norge, virkelig trenge så mange aktive hender som mulig, for å kunne takle de utfordringene som kommer.

Så jeg mener at Høyre burde se på en mulig differensieringsordning hva angår pensjonsalder.
Ved at en f.eks. i helsesektoren i yrker som er særs utsatt for slitasje skader, tjente opp f.eks. 1,25 år pr år de var aktive i yrke. Slik at en fikk ett år lavere pensjonsalder, for hvert fjerde år i denne typen yrker. I tillegg ville denne typen yrker bli mer attraktive, men samtidig vil en også unngå at mange ender opp som uføretrygdede. Og gjennom oppfølgingsprogrammer, kan om mulig også arbeidstakerne bli flinkere til å ta fysiske hensyn i yrket og om mulig stå lengre i yrket(gulrot fremfor pisk).

Har du en mening?