Abonner via RSS eller E-post

Et siste hurrJA*

Publisert den 24.01.2011 i Blogg

I en ny måling sier bare 1 av 4 ja til EU, en ny bunnrekord. Den enkle forklaringen er trolig dette:

Norge har — sammenlignet med nesten alle andre land i Europa — kommet godt ut av finanskrisen. EU-området har det ikke. Og selv om EU har reddet de svakeste økonomiene, ikke minst takket være Tyskland, endrer ikke det inntrykket sett fra Norge.

Men jeg tror også trenden har andre årsaker. Det blir nemlig stadig vanskeligere å se hvilke grupper som skal endre mening og dermed gi ja-siden fremgang igjen. EU er et prosjekt drevet frem av moderate krefter til venstre og høyre: sosialdemokrater, kristendemokrater, liberale og konservative. Motstanderne i Europa befinner litt forenklet på høyre og venstre fløy — med unntak for Storbritannia som har en lang tradisjon for EU skepsis blant de konservative. I Norge har bildet vært nogenlunde likt, men med to viktige unntak: den (mer eller mindre liberalistiske) høyresiden i Norge har tradisjonelt sluttet opp om EU. I 1994 var Frp et klart ja-parti, selv om Hagen i siste runde tok et steg tilbake og sa nei til union (et av disse standpunktene bare Hagen selv forstod). I tillegg har venstresiden, også venstresiden internt i AP, tradisjonelt vært mer skeptisk.

Om det skal komme ny dynamikk i EU-saken må noen bytte side. Det har de gjort, men de har gått til nei-siden. Samtidig har ikke venstresiden i Norge blitt mer positive. Jeg tror den økende skepsisen på høyresiden skyldes at EU i stadig større grad fremstår som en sosialdemokratisk, overformyndersk stat — ikke bare som et handelssamarbeid og fredsprosjekt. Med andre ord tappes ja-siden fra høyre, samtidig som få nye grupper kommer til. Bland dette sammen med en økonomisk krise i Europa, og dagens meningsmåling blir egentlig svært lite overraskende.

Del på Facebook | Del på Twitter

5 Kommentarer

24.01.11

Jeg er enig i de fleste grunnene. Jeg tror at EU mangler et klart fokus om hvorvidt de ønsker å være et handelssamarbeid, et utvidet samarbeid eller en konfødersasjon. Både en vertikal fra lokalt, gjennom nasjonalt til EU-råd og parliament og en horisontal mellom EU instansene maktfordeling forkludrer dette bildet, og kunnskap om EU i Norge er dårlig. Det er det forsåvidt i mange av EU-landene også.

Samtidig er krisen, som du nevner, et godt argument. Det er vanskelig å bli med på noe som har en usikker framtid. Samtidig er nok også mange usikre på utvidelser, som kan vise seg å bli veldig kostbare. Polen (med sine 40ish millioner innbyggere) har utsatt endringen fra Zloty til Euro, og spesialavtaler foreligger i landene i sørøst når det gjelder arbeidstilatelser. Samtidig er nok Norge et land som kommer til å tape, rent økonomisk på et medlemskap der vi blir nødt til å omfordele mer og da til kriselandene og den nye utvidelsen. Det er sikkert også mange som er spente på en utvidelse østover, og la Tyrkia bli medlem.

Norge har også i dag en veldig god avtale gjennom EØS, denne gir oss tilgang på mye av fordelene ved EU: Vi kan reise fritt i Europa og vi kan jobbe. Regner med at på salg av varer og tjenester er det noen forskjeller pga særnasjonale tollbestemmelser. Jeg tror mange ikke ser på et EØS medlemskap som ufordelaktig kontra et EU-medlemskap.

Jeg er selv usikker på hva jeg mener i EU-debatten. Jeg ser både arguementene mot og for EU, men forsøker å tenke mer prinsippielt enn bunnlinja de neste 10-15 årene. Bor nå i Storbritania, og har bodd i Tyskland tidligere. Tror EU har gjort mye for sistnevnte, mens UK som du nevner kjører litt sin egen linje. Tror kanskje det viktigste argumentet mot EU er frykten for en overnasjonalisering og en trussel mot demokratiet hvis idealet er både en liberal rettstat eller et sosialdemokrati. Tenk en Habermas offentlig sfære for alle medlemmene i samfunnet. Større avstand er en ulempe. Samtidig kan klart definerte områder hjelpe her. Noen reguleringer kan bare bestemmes og gjennomføres overnasjonalt, og da trenger vi beslutningsdyktige fora. Det viktigste argumentet for EU er trusselen i en nasjonalisering slik vi ser i Sverige (og også her i UK) der humane verdier blir kastet på båten i nasjonalstatens navn.

[...] This post was mentioned on Twitter by Torbjørn Røe Isaksen, Leif Auke. Leif Auke said: jepp, plutselig mer en økonomi RT @konservativ Ja-siden med ny bunnmåling. Høyresiden kn være i ferd med å falle fra. http://is.gd/h6TL1S [...]

Vogt

24.01.11

Den dagen jeg blir EU-tilhenger er den dagen vinter-OL arrangeres i Sahara. Og jeg er Høyre-velger.

25.01.11

Jeg er ikke høyremann, som «Ola». Men jeg er tilhenger av EU! Årsaken er ikke at EU er perfekt, men hva er alternativet? EØS gir oss alt, unntatt innfllytelse.

Nordmenn flest tror de sitter trygt på pengesekken, og kan betale seg ut av alle kriser. Er Kari og Ola Nordmann klar over at vi eier 1 prosent av alle aksjene i verden. Hva med et lite krakk igjen, omtrent som finanskrisen i 2008?

Alle nordmenn er bundet til masten, og vi går ned hvis Vesten går under en i ny, kapitalistisk krise.

Krisen i Europa burde styrket nordmennene i troet på felles løsninger. Hva ville grekere, spanjoler og portugisere sagt hvis ikke Merkel & Co hadde stilt opp? Ingen snakker om å innføre drakmer, pesetas eller escudos igjen.

25.01.11

Vogt, skal det være, ikke Ola. Beklager.

Har du en mening?