Abonner via RSS eller E-post

Dagsavisen: Rett til å undertrykke

Publisert den 19.01.2011 i Blogg

Jeg skriver jevnlig i Dagsavisen under vignetten «Blåmandag». Dette er siste kommentar.

Autoritære regimer forsøker å vende menneskerettighetene mot menneskene.

Menneskerettighetene etablerte en felles moralsk standard som alle land måles mot – et ankerfeste og en påminnelse om at det faktisk finnes en standard for rett og galt som er høyere enn det enkelte lands styresett. Siden midten av 90-tallet har denne rollen vært under press, skal vi tro den amerikanske professoren Ann Elisabeth Mayer fra University of Pennsylvania som uttaler seg til danske Weekend­avisen.

Ifølge Mayer var menneskerettighetene i mange år den tredje verdens viktigste våpen mot Vesten. I kampen mot kolonialisme, raseskille og utbytting, kunne arabiske, asiatiske og afrikanske land holde opp Vestens egne, liberale verdier for på den måten å avsløre deres hykleri. Det endret seg etter hvert som nye eliter tok Vestens plass, det være seg sekulære eller religiøse. Nå ble menneskerettighetene en byrde, et våpen for hjemlige kritikere som begynte å bruke dem mot sine egne makthavere.

Fra de autoritære, islamske landenes side startet da en årelang kampanje for å få anerkjent såkalte «islamske menneskerettigheter». Det kulminerte med den såkalte Kairo-deklarasjonen om menneskerettigheter i islam. Men strategien var mislykket. De islamske menneskerettighetene fikk aldri gjennomslag i FN. Fra 90-tallet byttet derfor landene strategi, hevder Mayer. OIC, organisasjonen av islamske land, begynte i stedet å endre meningsinnholdet i menneskerettighetene. Et eksempel er forbudet mot krenkelse av religionen, et tema som ikke er nevnt i menneskerettighetene, men som nå blir presset igjennom som en forlengelse av forbudet mot rasisme. Å krenke religionen eller profeten, blir det hevdet, er en type diskriminering av det muslimske mindretallet i Europa – en ny rasisme.

Problemet er at denne tankegangen snur menneskerettighetene på hodet. Det blir institusjonene, religionen eller makthaverne som beskyttes, ikke menneskene. Når menneskerettighetene uthules på denne måten rammer det først og fremst dissidentene og fritenkerne som slåss mot autoritære regimer eller religiøse tolkninger. Deres siste appellinstans blir uthulet.

Norge må stå klart og tydelig på de undertryktes side mot undertrykkerne. Det er menneskehetens felles standard som trues.

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?