Abonner via RSS eller E-post

Små forskjeller

Publisert den 06.12.2010 i Blogg

Klassekampen har i dag en større sak om at høyresiden nå forsvarer små forskjeller. Oppslaget tar utgangspunkt i siste utgave av Minerva som kommer denne uken. Temaet er nettopp ulikhet. Jeg vil anbefale smakebiten fra Jørgen Modalsli som ligger på Minervas nettsider. Onsdag skal Civita og Minerva også arrangere frokostmøte med dette som tema. Deltagerne er Kalle Moene, Inge Lønning, Kristin Clemet og Ove Vanebo.

Ett poeng kommer ikke tydelig nok frem i Klassekampen, nemlig at jeg mener debatten i for stor grad fokuserer utelukkende på økonomisk ulikhet. Det er etter min mening et problem dersom markedsøkonomien ikke lenger gir velstandsøkning til vanlige folk, bare til noen få på toppen (vi er ikke der enda, men det er en interessant debatt). Men debatten om sosial ulikhet handler om langt mer. Min påstand er at norsk likhetstradisjon bare delvis dreier seg om inntektsnivå, og i langt større grad om en sosial og kulturell likhet. Norske lokalsamfunn er i liten grad segregert etter inntekt — eneboliger og blokker er ofte ved siden av hverandre. Norske bedrifter har en flatere struktur uten for mange nivåer fra sjefen til de ansatte. Og, kanskje viktigst, vi har en tradisjon for å delta på de samme, felles arenaene — det være seg i kirken, idrettslaget eller på dugnad. Debatten om små forskjeller handler derfor i like stor grad om kulturelle verdier, og berører debatten om innvandring, parallellsamfunn og det flerkulturelle samfunnet.

Jeg skrev for øvrig et innlegg i DN i sommer som oppsummerer mitt syn i debatten om økonomiske forskjeller ganske presist (skulle bare mangle, har jo skrevet det selv).

Del på Facebook | Del på Twitter

4 Kommentarer

AF

06.12.10

«Det er etter min mening et problem dersom markedsøkonomien ikke lenger gir velstandsøkning til vanlige folk, bare til noen få på toppen (vi er ikke der enda, men det er en interessant debatt).»

Jeg tar gjerne den debatten.

De siste 10 årene i Norge har det vært solid lønnsvekst for alle inntektsgrupper i Norge. Veksten i reallønningene ligger på rundt 2 % hvert eneste år. Det medfører at reallønnen dobbles ca hvert 35 år.

Jeg kan ikke finne noe empirisk bevis på eller fremskrivninger som typer på at markedsøkonomien kun gir lønnsvekst til de «rike» i Norge. Alle tjener på markedsøknomi.

06.12.10

Fin kronikk i DN.

Jeg tror det viktigste punktet i fordelingsdebatten ligger i rommet mellom de offentlige stønadene og det nederste trinnet i arbeidslivet. Vi ser eksempler på at det for mange er mer økonomisk lukrativt å motta offenlige stønader enn å ta seg lønnet arbeid.

Dette skillet forsterkes ved at de relevante jobbene for mange personer på stønad, altså inngangsnivået for ufaglærte, ofte er menneskefiendtlige, helseskadelige og underbetalte lavstatusjobber. Ikke nok med at en skal ha en monoton zombiejobb som gjør deg syk og som knapt nok betaler regningene, men i tillegg blir du sett ned på.

Det er altså en nokså høy terskel for å velge en slik jobb fremfor en tilværelse på offentlig stønad.

Nå forsøkes problemet løst gjennom å øke den inntektsmessige avstanden mellom stønad og lønn, gjennom å redusere stønadene for enkelte grupper.

Dette er etter min mening en feilslått politikk, da dette ubønnhørlig også vil gå ut over de som ikke kan velge arbeidslivet, og det bidrar til at enda flere blir fattige.

Den eneste måten å bringe flere personer over terskelen mellom stønad og arbeid, er gjennom å bedre betingelsene for lavstatusjobbene. Og her kan en med fordel være kreativ – økt lønn, 6-timersdag, nordsjøturnus, osv.

I tillegg vet vi at arbeidsinnvandringen bidrar til å holde både lønns- og arbeidsvilkår nede i disse jobbene. Gjennom en stadig strøm av nye arbeidstakere med lavere forventninger til slike vilkår enn de som allerede innehar disse jobbene, presses allerede dårlige vilkår i stadig større grad, med det resultat at stadig flere rett og slett mister motivasjonen.

Arbeidsinnvandring er et viktig bidrag i de jobbene hvor det er underskudd på bemanning, men ikke som bidrag til en faktisk overføring av goder fra de fattige til den utvidede middelklassen, som jo nyter godt av stadig billigere varer og tjenester, på bekostning av arbeidsvilkårene for ufaglærte og håndverkere.

Arbeidsinnvandring av leger og tannleger: ja! Her trengs det flere tilbydere og skjerpet konkurranse, slik at de inflaterte lønningene og prisene kan punkteres, men nå behøver håndverksfagene og de ufaglærte yrkene en konkurransepause.

06.12.10

AF. Nei, men i USA hevdes det fra flere hold at den reelle kjøpekraften ikke stiger. Jeg har sett flere regnestykker på det og ikke undersøkt nok til å felle endelig dom over den faglige kvaliteten…

06.12.10

En gjennomsnittlig familie i USA klarte seg fint på en inntekt, og levde godt på dette, frem til 90-tallet. de hadde til og med råd til å sende ungene sine på college på denne ene lønningen.

I dag må begge jobbe, ofte mer enn en jobb, og fortsatt må ungene ta opp lån for å gå på college.

Det er en utvikling som bidrar til mindre sosial mobilitet, og som dermed hindrer at de beste får muligheter, uavhengig av bakgrunn.

De samme tendensene er i ferd med å gjøre seg gjeldende her hjemme.

Jeg anbefaler sterkt dette foredraget av Elizabeth Warren om «The coming collapse of the middle class»:

http://www.uctv.tv/search-details.aspx?showID=12620

Har du en mening?