Abonner via RSS eller E-post

Snoen vs. Manifest

Publisert den 25.11.2010 i Blogg

Minervas Jan Arild Snoen kommenterer i dag Manifest «Analyse» sin siste rapport om pensjonsutgiftene.

Jens Stoltenberg kommenterte i går påstandene om at det nye pensjonssystemet vil «kutte» i overføringene med et svært Stoltenbergsk bilde: «Hvis du står i første etasje og har tenkt å ta heisen til 12. etasje, men så kommer du bare til 10. etasje — har du da gått ned?»

Snoen er mindre retorisk i omtalen av samme poeng: «Riktignok blir pensjonene lavere for mange enn de ville blitt uten reform, men på grunn av den sterke underliggende veksten i økonomien, som pensjonistene også får del i, vil fremtidenes pensjonister få betydelig høyere utbetalinger enn dagens.»

Jeg stusset over Manifest sin rapport basert på følgende formuleringer i Tanta: «Med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet viser tenketanken at en gjennomsnittsinntekt på 300.000 kroner etter skatt vil øke til 516.000 etter skatt i 2060, dersom hele eldrebølgen finansieres over skatteseddelen. (…) Regnestykket tar ikke hensyn til den generelle prisveksten, slik at den økte lønnen tilsvarer økt kjøpekraft.«

 Jeg skal ikke hevde rapporten er uten verdi — jeg har ikke fått lest hele — men det er åpenbart relativt poengløst å sammenligne kronebeløp fra i dag med kronebeløp fra 2060. Alle vil ha mer penger i 2060. Det betyr ikke at levealderen øker.

Snoen peker også på to andre forhold:

«For det første vil ikke de som leser Manifests notat få med seg at grunnen til at privat konsum øker noe mer enn offentlig konsum fremover, er en enorm økning i (skattefinansierte) offentlige overføringer. Ifølge Perspektivmeldingen øker overføringene med hele 10 prosent av BNP fra 2007 til 2060 (s. 136 og 176). Det kommer på toppen av 2,5 prosent økning i offentlig konsum. (Når privat konsum kan øke sin andel samtidig, er det fordi investeringenes andel går betydelig ned).

Jeg antar at Manifest ikke vil ramme denne delen av det private konsumet gjennom kutt i stønader, men en del av Manifests skatteøkninger, særlig på forbruk, vil formodentlig også ramme dem som mottar overføringer. Gi med en hånd og ta igjen med en annen.»

Og:

«I Manifests verden ser det ikke ut som om skattetrykket har betydning for verdiskapingen, altså den underliggende økonomiske veksten som finansierer veksten i velferdsstatens ordninger.  Hvor stor virkning skattetrykket har på veksten er faglig omstridt, og avhenger i betydelig grad av hvordan skattene utformes og fordeles, men også hvordan de brukes. Det vil føre altfor langt å drøfte dette her. Men det er ikke tilfeldig at skattetrykket har flatet ut eller gått noe ned i de fleste OECD-land siden 1990-tallet, også i Norge. Vi har antakelig nådd et nivå der skadevirkningene av ytterligere økninger begynner å bli betydelige. Noen få prosentpoeng til kan økonomien kanskje tåle, men de tolv prosentpoengene Manifest legger opp til vil ikke gå ubemerket hen i realøkonomien.

En kombinasjon av betydelig høyere skatter på arbeid og fredning av sosiale stønader, som jeg antar er et minimum av det Manifest ønsker seg, reduserer åpenbart incentivene for arbeid, og forsterker dermed finansieringsgapet – vi kommer inn i en ødeleggende spiral.»

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

[...] Jan Arild Snoen har to innvendinger mot Manifests notat, som mer enn noe annet viser at det er lite å innvende. Den første er at [...]

Har du en mening?