Abonner via RSS eller E-post

Muren og barnehagene

Publisert den 05.11.2010 i Blogg

«Verden kan kanskje se oss som mektige, som en regional stormakt; men vi er fundamentalt sett en grunnleggende usikker nasjon.»

Vi satt på møte med Israels vise-utenriksminister, Danny Ayalon, fra det nasjonalistiske, men sekulære, høyrepartiet Yisrael Beiteninu (partiet til Israels kontroversielle utenriksminister Avigdor Lieberman). Ayalon hadde akkurat dratt, og en diplomat ble sittende igjen for å snakke mer uformelt. «Insecure», begrepet har en interessant dobbeltbetydning. På den ene siden impliserer det en slags kulturell usikkerhet. Skal Israel fundamentalt sett være en jødisk nasjon? Hva slags posisjon skal da israelske arabere ha? Og, ikke minst, hva innebærer det å være en jødisk nasjon? Religiøse lover? Sekulær stat, men kulturell jødedom? På den annen side henviser «insecurity» til israeleres følelse av uttrygghet. Flere av israelerne vi møtte sa nærmest oppgitt «dette er ikke Europa! Se på nabolaget vårt». Det kan illustreres nokså enkelt.

Konflikten mellom Israel og palestinerne illustreres ofte slik (bilde fra bloggen Asitoughttobe):

1948-2000

Vi ser hvordan israelerne, eller jødene, som man egentlig snakker om, gradvis anekterer nytt land. Palestinerne drives bort, først i 1948 gjennom krig, så gjennom okkupasjonen i 1967 og siden gjennom bosettingspolitikken.

Svært mange israelere, eller, nok en gang, israelske jøder, har i stedet dette kartet som utgangspunkt, bevisst eller ubevisst (hentet fra Israelnationalnews):

20080315081058

En liten flekk omgitt av et massivt, fiendtlig territorium. Et hjemland midt i et av verdens minst stabile områder, omgitt av naboer hvorav mange ønsker statens Israels ødeleggelse (som Iran), og som øver innflytelse både over Israels naboland (som Libanon) og inne på de okkuperte områdene (gjennom Hamas i Gaza). At flere av landene har godt forhold til Israel er selvfølgelig viktig, men det spiller kanskje mindre rolle for den litt udefinerbare følelsen av å være truet, av å bo på farlig grunn.

Kvelden før, i en middag hos ambassadøren, fortalte en venstreorientert israelsk akademiker og fredsforkjemper om hvordan den andre intifadaen skapte en grunnleggende uttrygghet blant israelerne. Det var ikke lenger unggutter med steiner mot israelske tanks, men selvmordsbombere og motstandere væpnet til tennene. Hver gang hun stoppet bak en buss, talte hun sekundene til lyset ble grønt igjen. Busser var blant de mest attraktive målene for selvmordsbomberne. Den samme diplomaten som uttalte sitatet øverst, fortalte at alle foreldrene i hans barns barnehage på skift måtte stå vakt rundt bygningene. Lekeplassene var terrormål. Frykten for selvmordsbomberne var over alt. 

Etter at muren ble bygget (muren som sperrer palestinere ute fra eget land, og gjør den daglige ferden fra palestinsk til israelsk område til en lang og tildels ydmykende affære), gikk antall terroranslag mot Israel kraftig ned. Det er all grunn til å tro at det skyldtes mange faktorer —  blant annet bedre sikkerhetsarbeid fra palestinske myndigheter, Israels harde og brutale slag mot palestinske områder og det faktum at palestinere selv så at terroraksjonene forverret deres egen situasjon — men diplomaten var ikke i tvil. Muren hadde fungert. Det internasjonale samfunnet fordømmer muren som kollektiv avstraffelse. Jeg vet ikke, men jeg er nokså sikker på at diplomaten skjenket en liten tanke til barna sine under samtalen vår. De har ikke lenger foreldre som står vakt utenfor barnehagene…

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

Lisa Karoline

06.11.10

Hei Torbjørn.
Synes det var spennende og lærerikt å lese dette.
Høres også ut som om du har hatt en spennende tur.
Er dette noe Høyre har ordnet og er det noe man kan melde seg på?… Sånn for oss medlemmer :-)

Torbjørn Røe Isaksen

10.11.10

Hei, nei, det var i regi av Kirkens Nødhjelp. Men anbefaler besøk i regionen også på egenhånd!

12.01.11

hvorfor er der stor falg for israil

Har du en mening?