Abonner via RSS eller E-post

Blå velferd og flat skatt

Publisert den 12.11.2010 i Blogg

Morgenbladet

Morgenbladets førstesideoppslag i dag er om Blå Velferd (hele saken er ikke på nett). Saken inneholder blant annet noen lett pretensiøse uttalelser fra undertegnede om middelklassens drømmer og visjoner. Jeg trodde jeg hadde sagt bekymringer og drømmer, men det er en bagatell. Jeg kommer også ut av skapet som flat-skatt skeptiker.

Flat skatt gikk som en farsott i Unge Høyre fra midten av 90-tallet. Det fikk også et visst gjennomslag i norsk politikk og i 1999 kom det en NOU om saken.

Tanken er enkel: man innfører en flat skatteprosent for alle inntekter uansett størrelse og opphav. Samtidig innfører man (i hvert fall i Unge Høyres modell) et høyt bunnfradrag som man ikke betaler skatt av. Fordelene med modellen er også tydelig. For å nevne noen:

– Man kan fylle ut ligningen sin på en post-it lapp. Byråkratiet kan slankes og effektiviseres kraftig.
– Man slipper forskjellsbehandlingen av kapitalinntekt og lønnsinntekt som gjør at en snekker betaler høy marginalskatt mens en kapitalist skatter 28 prosent av overskuddet han tar ut.
– Det høye bunnfradraget gir en betydelig skattelette til folk med lave inntekter. Tjener du for eksempel 170 000 kroner så betaler du en flat skatteprosent bare av de siste 70 000,- Det sikrer også en viss progresjon i systemet fordi de med lave inntekter i realiteten vil betale en lavere andel av inntekten i skatt.
– Man slipper toppskatt og slikt, og dermed også de uheldige virkningene som høy marginalskatt gir ved at folk jobber mindre.
– Til slutt sikrer flat skatt at alle betaler skatt, men ingen betaler høyere andel bare fordi de tjener mer. Det er et ideologisk poeng som mange fant glede i.

Hvorfor har jeg så blitt skeptisk til flat skatt?

Den viktigste er at flat skatt forutsetter at man fjerner de fleste fradragene. Unge Høyre ville ha et fradrag for barn og et fradrag for seniorer (en merkelig prioritering siden seniorer flest har ganske god råd). Resten skulle bort. I realiteten vil flat skatt trolig slå ut slik: de med lav inntekt vil få en nokså stor skattelette, de med høy inntekt vil få en veldig stor skattelette, de i midten vil få svært, svært lite — i verste fall vil de få høyere skatt fordi fradragene faller bort. Dette vil selvfølgelig avhenge av hvor mye man totalt sett er villig til å gi i lette, men uansett vil fordelingen være slik. Et system som gir lite eller ingenting til vanlige middelklassefamilier kan jeg ikke godta. Jeg mener også at en viss progresjon i skattesystemet er rimelig (jeg er dermed også uenig med eks. F. A. Hayek, som jeg på mange andre områder beundrer; han mente progressiv skatt var et brudd på prinsippet om likhet for loven). Jeg er fortsatt svært skeptisk til dem som mener skattesystemet skal bidra til utjevning. Poenget med progressiv skatt er ikke at den som har tjent litt mer skal sitte igjen med mindre. Hensikten er rett og slett å få inn midler til å drifte offentlig sektor, og da er det ikke urimelig at man betaler litt mer hvis man tjener litt mer.

Det er også en vurdering av hva som er hensiktsmessig og mulig (og det er et viktig konservativt poeng at prinsipper og praksis henger sammen!). Bondevik-regjeringen ga så vidt jeg husker 23 milliarder i skattelette. Alle fikk lettelser under Bondevik II gjennom bla heving av minstefradraget, fjerning av boligskatten, lettelser i toppskatten osv. I tillegg gikk en del lettelser til næringslivet for å trygge arbeidsplassene. Hvis vi hadde innført flat saktt så ville lettelsene i svært liten grad gått til vanlige folk. Det er kanskje ikke av ideologisk betydning for en del (som den unge Røe Isaksen), men det er fjernt fra politikken et konservativt folkeparti burde føre.

Del på Facebook | Del på Twitter

9 Kommentarer

Jan Arild Snoen

12.11.10

Den skatteprofil/omfordelingsprofil sosialdemokratiet gjennom flere tiår har fått på plass utgjør «det bestående», og endringer måles i forhold til dette, i steden for å ta utgangspunkt i noen prinsipper om hvordan fordelingen av skatt burde være.

Men du har rett i at dette er en politiske realitet, om enn beklagelig. Høyre kan ikke gå inn for flat skatt nå. Det er vanskelig for store partier å utfordre det sosialdemokratiske hegemoniet. Det må skje i prepolitikken, der ungdomsorganisasjoner spiller en rolle.

Det du skriver om progressivitet og utjevning henger imidlertid ikke på greip. «Da er det ikke urimelig at man betaler litt mer hvis man tjener litt mer.» Mener du at de med høyere inntekt skal bidra med en større andel av sin inntekt, er du vel for utjevning? Eller er det noe annet som ligger bak hva du mener er «rimelig».

At de som tjener mer skal betale mer er forøvrig irrelevant for debatten om flat eller progressiv skatt. Selv med flat skatt og bunnfradrag vil de med høyere inntekt både betale større andel enn sin inntekt og betydelig mer i kroner enn dem med lav inntekt.

Andreas H

12.11.10

Det du sier her er vel at bøygen med å innføre flat skatt er for stor. Sitter i alle fall (heldigvis) igjen med følelsen av at du er for prinsippet.

Men hvorfor er det vanskelig med fradrag?
Konsekvensen må jo da bare være at man gjør fradragene i forhold til skattbar inntekt på lik linje med bunnfradraget.
Det er f.eks. naturlig at renteutgifter trekkes fra inntekt på samme måte som renteinntekter legges til.

Torbjørn Røe Isaksen

12.11.10

Flere land har innført flat skatt med suksess, for eksempel Estland. Jeg er ikke motstander av en slik skatt i prinsippet selv om jeg nok mener at en viss progressivitet er greit. Når jeg sier jeg ikke mener utjevning i seg selv kan rettferdiggjøre progresjonen mener jeg følgende: hvis hensikten med skattesystemet er utjevning er selve formålet at den enkelte skal sitte igjen med mindre. Med en litt flåsete spissformulering kan vi si at selv om skattepengene ble brent, ikke brukt, ville det allikevel vært riktig (i boken Spirit Level argumenterer de faktisk på denne måten, om ikke eksplisitt). Jeg mener progresjonen kan gi økte inntekter hvis den er på riktig nivå, derfor er det greit. I tillegg kommer da altså det viktigste argumentet, nemlig at en flat skatt-reform trolig vil bety svært lite for vanlige folk som faktisk betaler for velferdsstaten.

Tarjei Vassbotn

14.11.10

Bloggposten din har noen selvmotsigelser jeg synes du bør se på.

For det første sier du at flat skatt forutsetter at man *må* ta bort de fleste fradrag.
Hvorfor gjør det det? Det er da ingenting i tanken om flat og lik skatt for all inntekt som hindrer ulike fradrag?

For det andre: Jeg er sterkt uenig i din teori om hvordan flat skatt vil slå ut for de rikeste og for middelklassen.
De rikeste betaler i dag lite skatt, som oftest fordi de har anledning til å omgjøre sin arbeidsinnsats til kapitalinntekt. Flat skatt vil med all sannsynlighet bli høyere enn 28% som er dagens skattesats på kapitalinntekter, ergo vil de som tjener mest måtte skatte mer.

Videre vil flat skatt være lavere enn marginalskattesatsen (som i Norge nærmest er umulig å følge med på hva den er – den endrer seg jo hele tiden). Dette – kombinert med høyt bunnfradrag – vil gjøre at middelklassen i verste fall ender ut med omtrent det samme som i dag – men med en vesentlig forskjell: Jobber man mer, så sitter man igjen med mer.

Du sier at du er enig i prinsippet om at de som tjener mer skal betale mer. Dette er jo det flat skatt-prinsippet bygger på?!
Progresiv skattlegging er jo mer «de som tjener mer skal betale vesentlig mer».

Likevel: Det kanskje viktigste argumentet FOR flat skatt, vil være at det blir mye vanskeligere for politkerene å øke skattetrykket uten at det blir lagt merke til. Det blir da også en tydligere politikk, og vi som velgere kan se kreve konkrete svar.
Slik det er i dag er den sammfunsøkonomiske debatten nærmest utelukkende basert på føleri og «mindre skatt = mindre velferd»-propaganda.

Jeg ser på deg som en av de få politikerene som lar rasjonalitet og logikk styre dine standpunkter. Det er veldig bra. Håper derfor du snur i denne saken.

Mvh, Tarjei Vassbotn

Halvorsen

15.11.10

Isaksen har valgt den yrkespolitiske karriere, det bærer nå hans argumentasjon mer og mer preg av.

Benedicta

16.11.10

Jeg er enig med deg Torbjørn, en komplett innføring av flat skatt tror jeg ikke er noen farbarvei. De rikeste vil i et hvert system ha metoder / skaffe bistand for å unngå skatt. Det er middelklassen, som hever lønn, som er de som relativt sett betaler mest, også i et flat-skatt-system. Jeg taler heller for en vesentlig forenkling av dagens skattesystem med noen få trappesatser og noen enkle fradragsregler. Dette vil kunne minske byråkratiet og gi bedre oversikt for å hindre politikeres stadige trang til å øke skatter på «usynelig» vis. Videre bør øverste trapp ikke overstige 45%, og betale halvparten av det man tjener i skatt er umoralsk. Som du selv sier: det skal lønne seg å jobbe!

Mvh Benedicta

Sondre R

18.11.10

Det ikke nødvendigvis en ny innsikt som har dalt ned på Torbjørn, men meningsendringer reflekter kanskje snarere at insentivene som møter stortingspolitikere er ganske annerledes enn den som møter en Unge Høyre leder.

Men la oss anta man er i mot flat skatt av reelle grunner.

Alle skattereformer siden 90-tallet har brakt Norges skattesystem langt nærmere flatt skatt enn vi var. Pilarene bak en flatt skatt: skape bredere skattegrunnlag, liketille arbeids- og kapitalinntekt og senke marginalsatsene er konsekvent den retningen skattesystemet har gått.

I dag er man så nært flatt skatt at om man bare fjerner toppskatten og utbytteskatten så er man omtrent der. Og man trenger ikke være så radikal at man fjerner alle fradragsmuligheter for å ta inn det tapte.

Argumentene for skattereformer i Norge de siste to tiår er de samme som argumentene for flat skatt, flat skatt er bare neste naturlige steget. Det er også derfor det er trolig den vanligste skattereformen de siste ti årene. En rekke land, fra Island, Irak og Mauritius til Romania, Russland og Ukraina har innført det. Og flere andre, som Polen og Hellas vurderer det.

PS.Mye forskning viser at når man fjerner fradrag, bredder skattegrunnlaget og senker ratene er det nettopp de rikeste som betaler mer i skatt. Dette kan trolig forklares med at det er nettopp dem med høy inntekt som har størst mulighet til å tilpasse inntekten sin til fradragsberettiget inntekt ved hjelp av skatteplanlegging.

Velferdspoltikk Høyre-style: http://www.ba.no/nyheter/politikk/article5386682.ece

[…] og Minervas egen Torbjørn Røe Isaksen skrev nylig om flat skatt på sin blogg. Her går han mot et forslag om flat skatt, fordi det er uklart om middelklassen vil tjene på det, særlig om mange av fradragene fjernes; […]

Har du en mening?