Abonner via RSS eller E-post

Republikansk prinsippfasthet

Publisert den 21.10.2010 i Blogg

Om et par minutter skal jeg stryke bunadsskjorten, så dra over skoene med en børste, rette litt på håret, kle på meg bunaden — klar for slottsmiddag! Det er en årlig tradisjon at Hans Majestet inviterer Stortinget til middag. Det er en ganske fin tradisjon, synes jeg. Ikke bare viser den de nære båndene mellom Norges monarki og de folkevalgte, men det er et aldri så lite stilbrudd i en politikerhverdag som stort sett preges av norske, egalitære idealer (noe som for øvrig er en fordel i det store og hele).

Det blir færre og færre som bruker anledningen til å markere prinsipiell motstand mot monarkiet, men også i år har kollega Snorre Valen fra Sosialistisk Venstreparti takket nei. Partifelle Linda C. Hofstad Helleland mener det er barnslig. Tja. Jeg er nå ikke så sikker på det. Å være republikaner er selvfølgelig galt, både praktisk og (i Norge) prinsipielt — derom kan det ikke herske tvil. Men når man først lever i villfarelsen, er det slett ikke et dårlig karaktertrekk å ta følgene av det også. Selvfølgelig kan man innvende at vi i dag har monarki, og Valen forlater ikke salen når Kongen for eksempel åpner Stortinget, men like fullt står det en slags respekt av å følge sine prinsipper. Særlig fordi Valen vet at slottsmiddagen er en flott opplevelse, hyggelig og høytidelig på samme tid. I fjor dukket Valen opp på nachspielet, men det er liksom ikke helt det samme.

Det eneste problemet jeg kan se med slik prinsippfasthet, er at den dagen Valen faktisk skulle ønske å ta seg en tur på slottsmiddag — og den dagen vil nok komme — kan han ikke gjøre det uten å fravike prinsippene han selv har satt opp. Så han må velge mellom prinsipper eller middag, og det er en vanskelig valg, selv for en sosialist.

PS: På ett område sier Snorre Valen noe som er positivt feil i bloggen sin (lenket til over). Han hevder slottsmiddagen er en «hyllest til monarkiet». Det er det ikke. Snarere vil jeg snu på det, det er nasjonens overhode som viser sin respekt for den folkevalgte forsamlingen.

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

Øyvind Fossum Vangberg

22.10.10

Hei,

Det er mulig at jeg ikke kjenner ditt politiske holdningsgrunnlag godt nok, men kan du utdype hvorfor du mener det er en selvfølge at det er galt å være republikaner på både praktisk og prinsipiellt grunnlag? Kan det virkelig ikke herske tvil om dette, slik som du konstaterer i bloggen din?

I tillegg mener jeg at å likestille en slottsmiddag med åpningen av stortinget er unaturlig. Det ene er en uformalisert tradisjon, det andre er grunnlovsbestemt.

Hei Øyvind, akkurat det er skrevet med et glimt i øyet, men jeg mener at monarkiet i dagens Norge er både praktisk og prinsipielt rett. Jeg kommer til å skrive litt mer om dette til neste uke, faktisk i samarbeid med Snorre Valen. Du får følge med.

Per

24.10.10

Slottsmiddagen er ikke annet enn en korrupt handling, – dvs smøring av verste sorten. Å si at å være republikaner er prinsippielt galt er ekstremt lavpannet – her er du skikkelig ute å kjører Isaksen. Ditt standpunkt på dette punktet forteller meg at du ikke kan være mye smart Isaksen.

Du lar deg nok smøre som resten av politikerrøkla som blir blendet av å kunne være endel av den såkalte «fiffen». Det er rett og slett idiotisk, prinsippløst og også faktisk rimelig kvalmt.

Har du en mening?