Abonner via RSS eller E-post

Velferdsmonopolet

Publisert den 15.09.2010 i Blogg

Torgeir Michaelsen skriver et innlegg på sin blogg om Høyres velferdspolitikk. Sosialdemokratiets død har jeg skrevet om her.

Det er fint at AP-folk tror på sine egne slagord, men litt overraskende hvis de ikke er i stand til å tenke lenger enn retorikknotatene de får fra Youngstorget. Det er selvfølgelig vanskelig å forstå hva Høyre sier når man bruker all tid på å argumentere mot sin egen karikatur av partiet.
Spesielt konsekvent er argumentasjonen heller ikke.

Det er for eksempel merkelig at AP fortsatt snakker om hvor ille skattekuttene til Bondevik II var… samtidig har de fredet skattenivået fra nettopp Bondevik II. Med andre ord sier AP: skattekutt er brutalt og ødelegger velferden, men det godtar vi uten å mukke. Betyr det at AP har godtatt en «rasering av velferdsstaten» fordi man vet at skatteøkninger vil være upopulært?Samtidig innrømmer jeg gladelig en ting: hva slags språk man bruker er viktig i politikken, ikke bare for å beskrive de konkrete standpunktene, men for å formidle hvilke verdier og ideer som ligger bak. La meg ta noen konkrete eksempler. Når sosialdemokrater konsekvent omtaler offentlig sektor som ”fellesskapet” i bestemt for entall (og dermed utelukker alle andre fellesskap som familiene, lokalsamfunnet osv.) er det naturligvis fordi det høres langt bedre ut enn å snakke om offentlig sektor. ”Å svekke fellesskapet” høres jo mer dramatisk ut enn ”å kutte i byråkratiet” for eksempel. På samme måte er det få, inkludert undertegnede, som vil få hornmusikk i brystet av å ”gi mer i skattelette til de som har mest fra før” (kodeord for å fjerne formueskatten). Det er kanskje flere som vil tenke seg om hvis det er snakk om ”å fjerne den jobbfiendtlige formueskatten som straffer norske eiere og gjør det lettere for utlendinger å kjøpe opp arbeidsplassene”.

 

Men det er ikke mulig å ha en retorikk og språkbruk som ikke er rotfestet i partiets ideer og politikk. Det gjennomskuer velgerne.

Høyre har gjort en viktig jobb med å kommunisere politikken vår på en bedre måte. Høyre er ikke og skal ikke være et parti for særinteresser. Heller ikke et parti for ytterpunktene i politikken. Siden 1884 har Høyre vært et helhetlig, ansvarlig høyrealternativ til sosialdemokratiet som har samlet velgere fra de brede lag av folket.

Et slikt parti må snakke mest om den politikken som er mest relevant for vanlige folk. Det er viktig med friskoler som alternativ til det offentlige, men det er langt viktigere å snakke med de 95 prosentene som har barna i offentlig skole om hva Høyre vil gjøre for at barna deres skal få mer kunnskap og en trygg skolehverdag (AP hopper for øvrig elegant bukk over Anniken Huitfeldts oppgjør med partiets skolepolitikk, pluss Kunnskapsløftet som de nå forvalter i regjering). På samme måte er det viktigere å snakke om helsepolitikken vår for vanlige folk (inkludert bruken av private alternativer), enn å snakke om standpunkter som berører få.

Jeg har forresten skrevet en hel bok som forsøker å si noe om blant annet dette.

Det aller mest slående med Michaelsens innlegg er Arbeiderpartiets enorme velferdsarroganse. Partiet er rett og slett ute av stand til å forestille seg at velferd kan være noe mer enn sosialdemokratiets A4-løsninger og offentlige monopoler. Hvis eldre mennesker får 20 hjemmepleiere fra kommunen hjem til seg hver uke, da er det velferd i Aps bok. Hvis eldre får velge et privat firma, på kommunens regning, som garanterer at det ikke blir mer enn fire forskjellige pleiere i løpet av en uke, da er det ikke velferd. Ikke nok med det, det er til og med rasering av velferden!

AP mener rett og slett at de har en slags hevd på velferdsbegrepet, og i retorikken deres høres det unektelig ut som om velferd er hva Det Kongelige Norske Arbeiderparti til enhver tid bestemmer seg for. Partiet er tilsynelatende ute av stand til å forestille seg at Høyre, og mange av velgerne i Norge, har et bredere syn på velferden. At de ønsker valgfrihet kombinert med kvalitet og sikkerhet, at de ser fornuftige skattelettelser til familier og bedrifter som en styrke, ikke svakhet, og at de ikke tror på skremselspropagandaen fra Arbeiderpartiet.

Del på Facebook | Del på Twitter

8 Kommentarer

Oscar

15.09.10

Thorkildsen skriver på bloggen sin at SV gjenntatte ganger har stilt følgende spørsmål til høyresida uten å få svar:

«Hvorfor tror dere at de rike må bli rikere for å yte sitt maksimale, mens de fattige må bli fattigere?»

Kan ikke du gi henne litt voksenopplæring på hvordan inntektene og utgiftene i statsbudsjettet henger sammen, samt nok en gang avkrefte at høyresiden ikke har som mål at de fattigste skal bli fattigere – det er jo det motsatte av hva som er tilfelle.

http://ingamarte.blogspot.com

15.09.10

Noe av det som plager meg mest med dagens sosialdemokrater er hvor statiske og konservative de er i sitt syn på privat/offentlig produksjon. Alle partier i norge i dag er for at det offentlige skal betale for velferdstjenester, men forskjellene er som kjent at partiene på høyresiden ønsker større konkurranse og private innslag i selve produksjonen av tjenestene.

Arbeiderpartiet er jo for et visst innslag av private aktører, men de ønsker ikke å prøve ut samme innretning på flere områder. Hvordan i all verden kan de tro at akkurat dagens fordeling/organisering av produksjonsaktører er den mest ideelle? Jeg tror nødvendigvis ikke at det er mest gunstig med private aktører og konkurranse på absolutt alle områder, men jeg tror man hele tiden må utforske og prøve ut på hvilke områder og hvilke organiseringsmodeller som er mest effektive. Innovasjon, samfunnsutvikling, teknologi, forskning og ikke minst erfaring gjør at disse grensene hele tiden vil forandre seg, man må hele tiden være åpen for forandring for å kunne optimere organiseringen. Hvordan skal Arbeiderpartiet noen gang klare å finne de mest optimale organiseringsmodellene når de tviholder på status quo? Det virker veldig lite prinsippielt når man har åpnet for konkurranse og utsetting på noen områder og samtidig nekter å i det hele tatt prøve det ut på andre områder.

15.09.10

Veldig godt innlegg, nå vant du ikke bare en stemme men tror jeg må melde meg inn i høyre!

Kristian

15.09.10

Hei Torbjørn,

Du pleier å skrive og argumentere godt, men her synes jeg det svikter litt. La med ta det du skriver angående skattekutt.

Samfunnsøkonomisk sett kan det i noen tilfeller være feil ved tid t=0 å innføre skattekutt, men det betyr ikke at det ved t=2 er riktig å reversere de. For i mellomtiden, ved t=1, har økonomien funnet et nytt likevektspunkt, forbrukerne har nye preferanser osv, og det kan være mer skadelig ved t=2 å øke skattene igjen til det nivået de var på ved t=0.

Satt på spissen: Om du kjører over en mann med bilen din, så rygger du ikke over ham én gang til bare for å være tilbake der du var først. Selv om du aldri skulle kjørt over ham til å begynne med, så gjør du heller det beste ut av det der du er.

For øvrig er det riktig at Høyre har gjort mye godt politisk pr-arbeid det siste året.

Oscar

15.09.10

Jeg for min del skjønner ikke helt logikken i det siste innlegget til Kristian. Hvem har sagt at man ved «t=2» skal øke skattene?

Hvis Høyre fokuserer på at skattelette på arbeid vil føre til at det blir arbeidet mer, som igjen fører til mer verdiskapning, HØYERE totale skatteinntekter til staten og mer penger til velferdsformål – dvs. et løft for de svakeste og fattigste i samfunnet – så tror jeg Høyre vil tjene på det.

Den tomme skremselsretorikken til Ap og SV blir forhåpentlig endelig gjenomskuet av folk flest ved neste valgkamp. Det jeg ser minst fram til til neste valgkamp er de samme, standard, oppbrukte, tomme, løgnaktige, svulstige ordene fra Jens Stoltenberg og resten av AP-politikerne om at det er et valg mellom velferd (ved å velge på Ap) og ikke velferd (ved å velge på partier til høyre for Ap). Dette er en åpenbar løgn og det bør Høyre møtegå mye hardere og bedre enn i tidligere valgkamper. Det kan da ikke være så vanskelig å plukke fra hverandre venstresidens løgnaktige skremselspropaganda?

Hvorfor feks. ikke lage et valgkampslagord som fokuserer på at hvis man stemmer Høyre så er man med på å sikre velferdsordningene for dagens- og fremtidige generasjoner. Landets fattigste og svakeste er tjent med høy verdiskapning i et solid og sterkt næringsliv fordi det sikrer en sterk velferdstaten! 🙂

Oscar: “Hvorfor tror dere at de rike må bli rikere for å yte sitt maksimale, mens de fattige må bli fattigere?”

Dette er typisk SV-bløff. De fattige må ikke bli fattigere, men det må selvfølgelig lønne seg å gå fra trygd til arbeid. Men det gjør vi eks. ved å senke skatten for lave inntekter og lage bedre overgangsordninger.

Kristian: Enig med deg i politisk forstand. Det kan være ufornuftig å reversere reformer. Poenget mitt var å peke på det skrikende hullet i retorikken, hvis skattelette «truer velferden», hvorfor reverserer man ikke da kuttene?

Oscar

15.09.10

Ok, da skjønte jeg også hva Kristian mente med å øke skattene ved t=2. Du har noen veldig gode poeng her Torbjørn og jeg håper du og andre politikere på høyresiden arrestere Stoltenberg og andre AP-politikere ved neste valg når de drar de vante skattebløffene sine. De kommer garantert til å kjøre på i vant stil med sine bløffer om velferd, «felleskapet», skatt og velferdsrasering. Det er det som har skremt mange velgere til å stemme på Ap de siste valgene. Dette har vært selve trumfkortet til Ap i valgkampen.

Oscar

15.09.10

Her er et annen velferdsforhold jeg synes det er viktig å fokusere mye på allerede i de nærmeste valgkampene.

Mange år før både jeg og Isaksen er pensjonister så er det tomt for olje utenfor norskekysten. Pengene vi har spart opp i oljefondet vil kun vare i noen få år etter at oljereservene er tømt. Derfor er det ekstremt viktig at vi allerede nå begynner å bygge opp et mye sterkere næringsliv enn det vi har i Norge i dag. Næringslivet vi har i Norge i dag er ikke i en slik forfatning at det alene vil kunne bære en velferdsstat i dagens utgave. Er det ikke nærmere 100 milliarder vi oljekorrigerer statsbudsjettet med?

Vi må ha økt verdiskapning og et større og sterkere næringsliv for å opprettholde velferdsstaten etter at det er tomt for olje. Dette er et faktum som venstresiden ikke klarer å sno seg unna. Å øke skatten på næringsvirksomhet fører som kjent til mindre investeringer og mindre næringsvirksomhet, ergo henger ikke skatteskjærpingsargumentasjonen dems på greip – den er derimot rett og slett destruktiv med tanke på en fremtidig solid velferdsstat som ikke er basert på oljepenger. Snakk om å selv sage av velferdsgrenen man sitter på…

Økte inntekter fra næringslivet fordrer også at en økt andel av den totale arbeidsstyrken jobber i privat sektor. Utviklingen på sektorene må altså reverseres og det fort. Tiden etter oljen er slik sett også et viktig argument i sektordebatten.

Dette er selvfølgelig ikke revolusjonerende og nytenkte argumenter, men dog..

Har du en mening?