Abonner via RSS eller E-post

Slutten for Sosialdemokratitet

Publisert den 06.09.2010 i Blogg

Klassekampa innleder en serie om sosialdemokratiet, og i dag er undertegnede intervjuet. Det er viktig å presisere at jeg ikke tror AP vil forsvinne som parti. Snarere tvert i mot. Vi må nok slite med/glede oss over dem i uoverskuelig fremtid. AP kommer også til å vinne valg i fremtiden. Men Sosialdemokratiet som politisk prosjekt går mot slutten. Klasseprosjektet, den historiske misjonen om å løfte opp arbeiderklassen, utbyggingen av velferdsstaten som et politisk program som var like gyldig hvert 4. år; alt det som gjorde Sosialdemokratiet i dets storhetstid, er nå i ferd med å endre seg.

Jeg skrev om dette i et essay i Morgenbladet for noen måneder siden.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Thomas

06.09.10

Flott ingress på Morgenblad-artikkelen. Spesielt formuleringene i setning nummer to.

Dette var en god analyse:
«På 90-tallet forsøkte Tony Blair og andre samtidige partiledere å revitalisere det sosialdemokratiske prosjektet gjennom å forsøke å skape breie folkepartier som ikke lengre var tuftet på grunnleggende klassemobilisering. Røe Isaksen mener nå at den tredje veien er gått tom for damp.»

Den satt. Jeg mener også klassemobiliseringen har vært en hjørnestein i identitetsbyggingen blant AP-velgerne. Den hjørnesteinen er nå borte.

«Samtidig skrumper den tradisjonelle arbeiderklassen inn, og blir vanskeligere og vanskeligere for Ap å vinne valg basert utelukkende på støtte derfra, sier Røe Isaksen.»

Ja. Og denne innskrumpingen skjer også fordi tiden går. Vi blir eldre. På gamlehjemmene er det mange som tilhører den gamle arbeiderklassen som er pliktvelgerne for AP. Du kan sett og se hva jeg mener i filmen «Elling» (hvor den eldre generasjonen nærmest har et religiøst forhold til Arbeiderpartiet). Moren til Ellings stoler blindt på AP. Det gjør også en _masse_ pensjonister: En generasjon som har vokst opp under den ideologiske storhetstiden til AP, den generasjonen er nå på vei ut.

Thomas

06.09.10

Jeg var litt snar å lese igjennom. Jeg mener luften er ute av klassemobiliseringen, mye fordi vi ikke har klasser lengre. De skillelinjene i samfunnet holder på å viskes vekk. Vi tjener alle såpass godt at vi kan reise på ferie til langtvekkistan, vi har penger til god bil og et OK hus. Slik er det stort sett over hele landet. Og «klassene», slik vi kjente de, er ikke grunnlag for mobilisering slik de en gang var.

Har du en mening?