Abonner via RSS eller E-post

Etnisk delte sykehjem

Publisert den 04.09.2010 i Blogg

I likhet med de fleste andre reagerte jeg på overskriften «etnisk delte aldershjem». Jeg er litt usikker på om det er dekning for overskriften i teksten. Her er sitatet fra De Leon:

«– Et aldershjem skal tilpasse seg behovene til individet når det gjelder språkkunnskaper, religiøse behov og besøk. I Norge ser vi på sykehus at Ole får ett besøk i uka, mens Ali får hele familien. Det krever organisering. Vi betaler skatt – det må vi huske på, sier de Leon»

Innvandrerrådet burde snarest presisere hva de egentlig ønsker.

Å ha individuell tilpasning er en selvfølge, innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Men uansett hva slags farge eller tro du har, skal pleietilbudet rette seg inn etter individuelle behov. Men et forslag om egne sykehjem basert på etnisitet er noe annet. Kommunen bygger pleiehjem, ikke pleiehjem for svarte og hvite. At det kan finnes private alternativer som er bygget opp på denne måten er greit. Det finnes for eksempel et jødisk bo- og seniorsenter i Oslo, og det får selvfølgelig også offentlig støtte fordi beboerne ikke bruker det offentlige tilbudet. Om en polsk velferdsforening ønsket å starte et sykehjem tilpasset polske seniorers behov, er det heller ikke noe problem. Men det er noe annet enn om kommunen bygger egne sykehjem for gamle polakker, indere, pakistanere, norsk-norske eller svensker.

Det meste av kravlisten til innvandrerrådet bærer preg av en viss offertenkning. Det antas nærmest automatisk at «innvandrere» (som jo er en temmelig uensartet gruppe) er svake og trenger hjelp fra staten. Gratis barnehage til innvandrere er et typisk eksempel. Hva er grunnen til å tro at ikke de fleste innvandrere — enn si nordmenn med minoritetsbakgrunn — kan betale barnehageplassene sin selv alle andre? Hvis noen har spesielle behov for et barnehagetilbud eller språkopplæring må det avgjøres på grunnlag av økonomi, utdanning, sosiale forhold etc., ikke basert på tilhørigheten til gruppen «innvandrere».  Tommy Sharif har pakistanske foreldre, det betyr ikke at han trenger gratis barnehage til barna han kanskje en gang vil få.

Helt til slutt: det er noe kunstig med slike råd som hevder å representere grupper. Det er noe nykorporativt over det. Det er desto merkeligere når gruppen består av folk som ikke har noe til felles annet enn at de ikke har foreldre fra Norge. Vi burde lytte mindre til slike råd, og være mer opptatt av hva vi kan gjøre for folk, uansett hvor de kommer fra.

Del på Facebook | Del på Twitter

5 Kommentarer

Thomas

04.09.10

Jeg sier som Kennedy:

Ask not what your country can do for you – ask what you can do for your country.

Vi står langt fra den tankegangen i Norge. Det er heller å oppfylle kravlister vi er opptatt av. Så lenge innvandringen har fått et stort forsprang på integreringen, så har vi store utfordringer fremfor oss.

Og så lenge innvandringen for fortsette i langt større tempo enn integreringen, så øker utfordringen for hvert år som går.

05.09.10

Jeg tror innvandrerråd kan ha veldig mye for seg, men det setter enormt store krav til personene som leder dem. Mitt inntrykk av Buskerud Innvandrerråd, for eksempel, fungerer veldig bra, og hjelper mange forskjellige grupper både til å komme til orde, og ikke minst få et felles fora å snakke med hverandre. Innvandrerrådene kjenner nok ofte det politiske systemet bedre enn individene og gruppene de hjelper, og som stortingsrepresentant vet du godt hvor viktig det er å kjenne systemet og spillereglene hvis du ønsker å oppnå noe.

Når det gjelder hovedbudskapet i innlegget har jeg ikke annet å si enn at jeg til stor del er enig – utspillet fra de Leon er ullent, og lite konkret. Men at vi trenger å ta til samfunnsutvikling og familiesituasjoner når vi bygger fremtidens sykehjem det vel åpenbart.

Thomas

05.09.10

@Stian. Jeg vet ikke noe om Buskerud innvandrerråd. Men generelt sett så er de små grupper som engasjerer seg, som hevder å snakke på vegne av store grupper.

De får statsstøtte bare for å ha en organisasjon.

Ta disse foreningene for eksempel: http://bit.ly/bJpUcU (brreg-søk).

Enten så har disse innvandrerne en vanvittig sterk dugnadsånd, eller så er de vanvittig glade i stikke sugerør i statskassa.

Hvis Porsgrunn hadde hatt like stor tetthet av «innbyggerforeninger», så ville det funnes _over_ 100 foreninger i Porsgrunn – hvor alt de har til felles er at de er fra Porsgrunn, samt glade i å suge ut penger. HUNDRE i lille Porsgrunn.

Tror du ikke meg Torbjørn? Ta en kikk selv.
Gjør et enkelt søk i Brønnøysund (www.brreg.no) på ordene somalsk og somalia. Det finnes flere hundre foreninger, mange med samme navn, og mange på samme adresse.

Det finnes bare 20000 somaliere i Norge.

Det ville vært noe helt rødgrønt over det å tro at ikke handler om ønsket om mer penger.

[…] at Torbjørn Røe Isaksen også har skrevet om samme tema, anbefaller dere å lese det. […]

07.09.10

Utgangspunktet for debatten er en overskrift som det ikke er dekning for i selve artikkelen i Aftenposten. Det er helt rimelig at man tilpasser gamle- og sykehjem til brukernes behov, og de kan variere med bakgrunn. Det burde faktisk være god, individorientert Høyrepolitikk!
Når det gjelder slike «innvandrerråd» kan de sikkert være så ymse. Men det er i hvert fall behov for at flere innvandrere deltar i den offentlige debatten, og det er bare bra at de Leon har en platform å tale fra. Vi trenger flere stemmer i debatten, og han er en tydelig stemme.

Når det gjelder statsborgerskap, må man være obs på at Norge innførte en svært streng og etnisk orientert reform av statsborgerskapsloven for noen år siden. Adgangen til dobbelt statsborgerskap ble sterkt redusert. Dette er å gå baklengs inn i den moderne verden. Det var nesten bare Terje Osmundsen som reagerte på dette og protesterte. Godt det finnes noen våkne Høyrefolk.

Har du en mening?