Abonner via RSS eller E-post

Radikale Cameron

Publisert den 19.08.2010 i Blogg

The Economist er kjent for sin tørrvittige, britiske humor. Av og til får den utfolde seg fritt på forsiden. En klassiker er forsiden med Nord Koreas lille sol:

GreetingsEarthlings

Denne uken har David Cameron fått hanekam (husk at punken ble født i UK) og overskriften «Radical Britain».

currentcovereu

Den britiske koalisjonsregjeringen har sittet 100 dager ved makten. I følge The Economist er den i ferd med å bli en av de mest «radikale» og modige i hele Vesten. Det skyldes kombinasjonen av to ting:

 - De massive kuttene som er foreslått, en nødvendig snuoperasjon etter år med Labours pund-til-alle-og-alt-politikk.
 - Et ideologisk program som gradvis er i ferd med å manifestere seg. Cameron gikk til valg på visjonen om The Great Society, men fikk kritikk for at konseptet var for løst og ullent; men siden har det blitt fylt med innhold, blant annet gjennom omfattende planer for desentralisering.

Det mest imponerende av alt er at regjeringen er svært populær, ja, faktisk mer populær enn noen annen regjering de siste 30 årene med unntak av Tony Blairs første. Om det vil holde seg, er en helt annen sak. Kuttene i offentlig sektor er massive, og selv om befolkningen i stor grad forstår behovet for nedskjæringer, har de enda ikke fått merke effektene. Et mer pessimistisk syn på regjeringens muligheter finner vi hos amerikanske FrumForum:

«As long as politicians, conservative or not, owe their political success to people they have to reward they will use public resources to do that. The probability that a professional politician like Cameron, who made a lot of intellectual concessions in order to get elected and then had to accept compromise with a left-wing third party in order to form his cabinet, will force massive cuts that will make a lot of people unhappy is not very high.»

Artikkelen er publisert i går. Men budsjettkuttene fra Camerons regjering er allerede varslet. Og regjeringen har flertall i Underhuset. Spørsmålet er ikke om kuttene kommer, det gjør de, men om regjeringen virkelig har forankret beslutning, fått folket med seg så å si. Det er fullt mulig å kutte i utgiftene, men ikke uten at folk forstår hvorfor. Folk må vite at etter regnværet så vil solen igjen komme frem.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Ulf Larsen

20.08.10

Interessant at den nye britiske regjeringen går så friskt til verket – mon tro om våre hjemlige konservative kan mobilisere noe av det samme i forbindelse med årets budsjett? Det var jo tynt i fjor, Høyre fremmet vel et forslag som var knappe 1 prosent strammere, men aldri for sent, eller?

Ulf Larsen

Øyvind

23.08.10

Å klargjøre den politiske arena for dramatiske endringer må gjøres gjennom en kamp mellom ideer. Skal Høyre vinne valget om tre år og skal man bruke makten til å gjøre endringer, så må den ideologiske kampen kjempes nå. Jeg frykter at Høyres fremgang i for stor grad er et resultat av endringsønske i konkrete makthavere, snarere enn et idéskifte. Isaksen burde lede an Høyre i denne ideenes kamp.

Hvis man skulle klare å vinne et valg basert på ideer vil man kunne gjennomføre endringer. Vinner man et valg basert på lovnader og størrelsen på statsbudsjettet, ja da vil man både innad i partiet og i velgermassen ikke finne grunnlaget for verken å gjennomføre eller akseptere nødvendige og riktige endringer.

Dreier politikken seg kun om valg/gjenvalg vil ikke politikerne ha ryggrad nok til å gjøre de riktige valgene.
Høyre må tydeliggjøre sitt politiske prosjekt. Mer individ eller mer/samme mengde stat. De signaler som nå kommer fra Høyre om modernisering av offentlig sektor som alternativ til høyere skatt, har det underliggende premiss at statens aktivitetsnivå (rent praktisk) er optimalt. Modernisering er selvsagt viktig, men skattelette vil måtte finansieres gjennom reduksjon i statens aktivitetssfære. Skatt er et viktig ideologisk tema, og bør ikke reduseres til en debatt om organiseringen av offentlig forvaltning.

Ser man på den forrige Høyrebølgen på 80-tallet må den kunne sies å ha vært forankret i et oppgjør med formynderstaten. Man kunne forankre sitt politiske prosjekt i deregulering og opphevelsen av monopoler. Den nye Høyrebølgen frykter jeg baserer seg, i for stor grad, på motstanderens udugelighet.

Har du en mening?