Abonner via RSS eller E-post

DN: Forskjellsvalsen

Publisert den 14.07.2010 i Blogg

DN kronikk
Kronikk i Dagens Næringsliv 14.07.10

I 2005 snakket Ap, SV og Sp om forskjeller til de ble rødgrønne i ansiktet, men gapet fortsatte å øke. Ubønnhørlig. I en hyllest til den norske modellen på FAFO-konferansen i 2009, sa Jonas Gahr Støre at «vi [må] rope varsko når ulikhetene øker».

Hørte han ikke sitt eget partis varselrop fire år tidligere? En frekkere skribent enn undertegnede ville kanskje spurt når Støre og Ap skal gå fra å lytte til varselropene til å faktisk gjøre noe.

Hva skyldes gapet mellom retorikk og realitet?

Primært at en politikk for minskende forskjeller vil innebære en så dramatisk omlegging, og ha så store skadevirkninger for velferden, at også venstresiden sier nei. Også der har man godtatt at markedsøkonomien er avhengig av kapitalister, og at et likere Norge vil bli et fattigere Norge. De våger bare ikke si det.

I praksis godtar vi at forskjellene øker så lenge veksten også kommer vanlige folk til gode. Venstresidens besvergelser mot økende forskjeller kan derfor bli en oppvisning i politisk maktesløshet.

De snakker om problemet, men vet med seg selv at de hverken kan eller vil løse det.

Ville det ikke vært ærligere å innrømme at problemet er sammensatt, løsningene vanskelige og noen endelig avklaring trolig er umulig?

Er økende forskjeller i det hele tatt et problem? Mange som svarer ja bruker samme argument som SV i deres program: «i dag øker klasseskillene og de rikeste blir enda rikere på bekostning av flertallet».

I noen land er det kanskje tilfellet, der de sosiale skillene er sterkt sementert, men neppe i Norge. Dessuten er premisset bak resonnementet feil. For kaken vokser og alle får mer, selv om noen får litt mer enn andre.

Eksempelet illustrerer også svakheten ved venstresidens forståelse av forskjeller: forskjellene minsker like mye hvis noen får det verre som hvis noen får det bedre. Hvis alle i Norge fikk dårligere råd, men de rikeste tapte forholdsvis mer enn de på bunn, ville forskjellene blitt mindre. Svært få ville jublet over akkurat det.

Det er allikevel tre grunner til at økende økonomiske forskjeller kan være problematisk.

– I USA har flere hevdet at reallønningene har stått på stedet hvil de siste tyve årene, mens inntektene fra kapital har økt kraftig. Analysen er svært omdiskutert. Like fullt er det et problem hvis markedsøkonomien ikke lenger gir folk flest del i velstandsveksten.

– At flere blir rike i Norge, eller at vanlige folk får bedre råd, er bare bra. Men hvis det store flertallet etterlater et mindretall i stadig større relativ fattigdom, er det et problem.

Vi ser konturene av en ond sirkel som reproduserer fattigdom og sosiale problemer; et 4/5-samfunn med en permanent underklasse som står utenfor det etablerte samfunnet. I et slikt perspektiv er økende forskjeller et problem. Ikke fordi noen får det bedre, men fordi noen blir etterlatt.

– Den siste utfordringen er vanskeligere å beskrive helt presist. Ethvert samfunn har noen grunnleggende verdier som de fleste innbyggerne deler, noen etablerte, men uskrevne regler for hva som er riktig og galt.

Store forskjeller kan gi en følelse hos folk av at noen melder seg ut, ikke deltar, og dermed bidra til å svekke fellesskapsfølelsen.

Det er ikke gitt at økonomiske forskjeller i seg selv fører til dette, noe de mange velbemidlede samfunnsstøttene i Norge illustrerer. Men økende grådighetskultur og kortsiktighet i markedet kan svekke tanken om at vi alle er i samme båt. Utfordringen er bare at dannelse, forpliktelse og medmenneskelighet vanskelig kan styres ved lov.

Forskjellsvalsen er en evig runddans i norsk politikk, men venstresiden bygger debatten på premisser de må vite er gale. Dermed unngår de også en debatt om de reelle utfordringene.

Man kan lage god symbolpolitikk av å skattelegge noen få på toppen litt kraftigere, men forskjellene vil fortsette å øke allikevel.

Del på Facebook | Del på Twitter

6 Kommentarer

Øyvind

16.07.10

At reallønningene i USA står stille er ikke et resultat av markedsøkonomien. Synes ikke man skal skrive slikt i en sammenheng hvor man ikke har plass til en videre drøftelse av påstanden.
At en Høyremann også sier det kan være et bidrag til de som feilaktig legger finanskrisen på markedsøkonomiens skuldre.

Ellers synes jeg det var en bra kronikk.

Mina

19.07.10

Jeg tror at det er første gangen jeg har hørt noen beskrive hva som er, eller kan være, problemet med forskjeller mellom folk. En hører ofte om forskjellssamfunnet, men aldri en begrunnelse for hvorfor dette er dårlig(bortsett fra at en risikerer å få amerikanske tilstander, og dette er ikke bra). Bra av Røe Isaksen å stille spørsmål ved a)er alle forskjeller problematiske? og b)hva er prisen på å redusere forskjeller, og ønsker vi å betale de?

[…] skrev for øvrig et innlegg i DN i sommer som oppsummerer mitt syn i debatten om økonomiske forskjeller ganske presist (skulle […]

[…] tapte forholdsvis mer enn de på bunn, ville forskjellene blitt mindre. Dette skrev jeg om i DN tidligere i […]

[…] tapte forholdsvis mer enn de på bunn, ville forskjellene blitt mindre. Dette skrev jeg om i DN tidligere i […]

Jonathan

18.08.11

@Øyvind

Hva mener så du er årsaken til at reallønn i USA står stille/har falt svakt siden 70-tallet? Hvis det ikke er det gjeldende økonomiske systemet(realtivt deregulert markedsøkonomi)så lurer jeg veldig på hva det er.

Problemet USA illustrert: http://bildr.no/view/954287

Har du en mening?