Abonner via RSS eller E-post

Normalitet

Publisert den 05.06.2010 i Blogg

I den kristne avisen Vårt Land raser det en debatt om Utdanningsdirektoratets nye undervisning om seksualitet. I et ressurshefte kalt «Gender Loops» oppfordres pedagogisk personale til å lage nye kjønnsrollemønstre, for eksempel fortelle om prinser og prinser. Målet er å skape en kjønnssensitiv barneoppdragelse. Som heftet skriver er tidlig barndom «heteronormativ».

Det er ikke bare kristenfolket som har reagert. Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie skrev i en kronikk i Tanta at «De ser heterospøkelset overalt, og er kreative i sine valg av metaforer. Hvem hadde tenkt på skapelsesberetningen om den svømmende (aktive) sædcellen og den ventende (passive) eggcellen som kjønnsstereotyp? De liker ikke at rammefortellingen for den gamle seksualundervisningen er det befruktende vaginale samleie. Burde det heller vært det anale samleie?»

Begrepet heteronormativitet er interessant. Wikipedia har en tilforlatelig uskyldig definisjon av begrepet. Jeg sier ikke denne er feil, men har lagt merke til at de gangene begrepene dukker opp knyttes det gjerne til mer radikale standpunkter enn kamp mot diskriminering og fordommer. Det synes å være kort vei fra analysen av heteronormativitet til kritikken av det heteronormative (og borgerlige ?) samfunnets institusjoner som det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. Det er selvfølgelig en riktig observasjon at mange homofile møter fordommer. Det spesielle med tonen i ressursheftet er at forfatterne synes å mene at noe må rives ned for at fordommene skal forsvinne. Det viktigste er ikke aksept for forskjeller, men å bryte ned heteronormativiteten og det syn at noe er mer normalt enn noe annet. Normalitet er et belastet begrep, særlig fordi unormal gir sterkt negative assosiasjoner. Men det er nå en gang slik at rent objektivt er noe normalt, i betydningen mer vanlig, enn noe annet. Det betyr ikke at minoriteter skal diskrimineres eller gjemmes, men det betyr at det normale fortjener en større plass i hverdagen enn det mindre vanlige. Selv om det kanskje er mindre kjønnssensitivt.

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

05.06.10

Jeg synes kritikken av ressursheftet er utilfredsstillende diffus. Her skriver du om «tonen i ressursheftet». Det blir det en litt begrenset debatt av – selv har jeg ikke lest ressursheftet slik, men det er kanskje bare en smakssak?

Et hovedpoeng er uansett at utfordringene for eksempel homofile elever møter, blant annet er knyttet til at «alt» rundt dem har heterofili som sin forutsetning. Man kan oppleve det som at det heterofile er overalt, det homofile er ingen steder. For at lærere skal bli oppmerksomme på denne mekanismen, er det kanskje nødvendig å gå nøye til verks og peke på mange, mange steder hvor heteronormativiteten finnes.

Fra mitt synspunkt handler ikke dette om at man så vil rive vekk all denne heteronormativiteten overalt. Det viktigste er at læreren blir litt mer oppmerksom på den og kan unngå den ihvertfall av og til – for eksempel når han skal undervise elevene om seksualitet.

05.06.10

Jeg er glad for at du mener dette, Torbjørn =) Les forøvrig også hva Helseutvalget for bedre homohelse mener om Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet. De kaller det for ubrukelig, fordi det ” fremstår som et propagandaverk for såkalt skeiv teori»:

http://www.vl.no/samfunn/article23478.zrm

05.06.10

Hei Torbjørn

Er ikke dette enkelt da? Menn kan ikke få barn, så hva er utfordringen? At de har barn fra før? Da har barnet en mor? At det er adoptert? Hvorfor det når så mange heterofile ikke får adoptere? Er ikke det enklest å fylle opp først?

LLH har kontinuerlige agendaer i denne retning og selv om det er flere homofile i Høyre så antar jeg at det er frihet til å velge retning for alle ?

Først skal barn ikke være seksuelt modne før 16 og så skal vi begynne å dytte på dem mønstre i barnhagen. Hva med normaliteten? Utviklingen? Interessen?

Personlig synes jeg at vår verden begynner å bli altfor sex fiksert .

Har du en mening?