Abonner via RSS eller E-post

Gelius møter en neger

Publisert den 30.06.2010 i Blogg

Da jeg var utvekslingsstudent i USA på midten av 90-tallet var de første ukene skuffende. Jeg var flasket opp med Beverly Hills 90210 og diverse andre kulturimperialistiske produkter, men byen jeg havnet i var like langt unna Californias glamour som min egen hjemby Porsgrunn. Carl Junction, Missouri, hadde rundt 5000 innbyggere, 15 kirker og et stort, stort antall bønder. De fleste hørte på countrymusikk, var WASPs (det var en katolikk i klassen min, en latino på skolen) og kjørte pick up.

Etter tre uker lærte jeg å elske det. The Heartland. Det andre Amerika. Et religiøst, svært konservativt, veldig gjestmildt område med hyggelige, jordnære mennesker. Og store, brede veier som faktisk ikke innbyr til annen musikk enn country (I went country, away from my roots).

Alt er stort i USA. Mye er annerledes. Jeg var 16 år og syntes det hele var spennende. Det synes tydeligvis også Jon Gelius, NRKs nye korrespondent i statene. I sitt første korrespondentbrev til Verden på Lørdag blotlegger han mange av de samme følelsene som jeg hadde ved mitt første besøk. Forskjellen er selvfølgelig at jeg var 16 år og skulle gå på skole. Gelius er en voksen mann og skal rapportere for statskanalen.

Korrespondentbrevet lover ikke godt i så måte.  

Jeg forstår at disse brevene har en egen stil. De skal være skråblikk på hverdagslivet i et annet land. Allikevel håper jeg ikke Gelius første brev setter standarden for resten av hans korrespondentvirke, men det kan være grunn til å ikke bli for optimistisk. Norske medier har med noen hederlige unntak, ofte vært svært dårlige til å tolke og forstå verdens eneste supermakt. Ofte preges reportasjene av stereotypier, fordommer og regelrette faktafeil, noe Jan Arild Snoen ofte påpeker i sin mediekritikkspalte i Minerva.

Gelius ukker og akker seg over «amerikanerne» og alt som er annerledes i det nye landet.

«Først med Social Security Number kan jeg få bestille strøm og vann i eget navn, skaffe meg amerikansk førerkort fordi det norske selvfølgelig ikke er godt nok for amerikanerne og følgelig også få kjøpe meg min egen bil.

Her er det kun amerikanske lover og regler som gjelder og det uten unntak eller avvik. Ikke rart at man føler seg bokstavelig talt som et nummer i rekken.»

Bare amerikanske lover og regler som gjelder i USA? Merkelig.

Den mest spesielle beskrivelsen er av Jon Gelius som skal kjøpe TV-pakke. I den skriftlige versjonen av korrespondentbrevet på nettsidene (lenke over) har NRK endret teksten. I sendingen sier Gelius:

«En ferm negresse overbeviste meg i den lokale elektronikkbutikken om at Comcast var nøkkelen til mitt liv på lufta.»

Oi! En vaskekte neger! Gelius møter flere andre mennesker i USA, men avslører ikke rasen til andre enn den ferme negressen. Vi må vel anta at de andre er hvite. Som Gelius selv.

Del på Facebook | Del på Twitter

7 Kommentarer

Nazneen

30.06.10

Anbefaler kapittelet «Den onde, gode og grusomme» i læreboken om utenriksjournalistikk Dekke Verden (red. Eide og Simonsen) skrevet av meg og min kollega Birgitte Kjos Fonn om norsk dekning av USA. Tror du vil sette pris på den gjennomgangen.

Jon Gelius

30.06.10

Ett feilgrep i kåseriformatet på radio er nok til å bli tolket, mistolket, vurdert og kritisert. Det må jeg tåle når jeg begår en språklig lapsus. Det var aldri meningen verken å virke nedsettende eller på annen måte forulempe noen.
Det har jeg beklaget og beklager gjerne nok en gang også her.
Derfor var det jeg som rettet manus da jeg så dette på trykk på NRKs hjemmeside. Utgangspunktet er som kjent et radiokåseriformat. Formen blir ikke helt den samme når radioversjonen bokstavelig talt trykkes.
Jeg håper virkelig ingen andre foretar samme språklige kortslutning noen gang senere.

30.06.10

He-he! Kåseriformatet er kanskje litt uvant for en journalist som Gelius? Bra han ser at også muntlig språk gjør inntrykk… Må le av ditt første møte med USA, det likner veldig på mitt: Star Prairie, WI, 400 innbyggere, 5 kirker og 2 bensinstasjoner. Men mens du som ung konservativ så verdiene i dette, hadde jeg som 17-årig raddis store problemer med å se noe annet enn galskap… Takk for artig skråblikk :)

Torbjørn Røe Isaksen

30.06.10

Språkbruken kan vi tilgi, og jeg forstår at kåseriet er en annen sjanger enn nyhetsreportasjen. Men det er verdt å dvele ved dekningen av USA. Ofte kan den bli svært ensidig, preget av mediene i Washington og New York, noe som igjen gjør at vi har vanskelig for å forstå store deler av USAs befolkning. Vi behøver ikke like de politiske valgene velgerne i Carl Junction tar, erkekonservative, religiøse Republikanere som de er; men vi burde i større grad forstå hvorfor dette skjer.

Torbjørn Røe Isaksen

30.06.10

Nazneen. Skal skaffe meg den boken! Takk. Setter for øvrig pris på (det meste av) det du skriver.

Stig A

01.07.10

En fin oppfølging hadde vært en amerikaners jakt på personnummer i Norge. Absurditeteten er enda større. Prøv å få telefon, lønn eller bredbånd uten. Det handler om se et lignende perspektiv på seg selv iblant også.

Robert K

10.08.10

Du representerer Telemark, mitt hjemfylke. Hva har du tenkt å gjøre for å stoppe utviklingen med flere og flere somaliere, «afrikanere», afghanere og andre lykkejegere?

Parallellsamfunn med innvandrere er snart overalt. Dette skjer nå også i Grenland, men dere i Høyre er jo helt like alle andre sentrumvenstre partier.

Etter å ha skrevet dette skjønner jeg at jeg uansett ikke kommer til å stemme på deg. Beklager…….

Har du en mening?