Abonner via RSS eller E-post

Røde toryer

Publisert den 14.04.2010 i Blogg

IMG_0259_0
Bilde fra http://www.respublica.org.uk/

Tory-tradisjonen i England forbindes gjerne med konservatisme, tradisjonstro, høykirkelig anglikanisme og i de senere tiår frie markeder. Akkurat det siste, de frie markedene, er ingen selvfølge. De konservative har stort sett støttet en eller annen form for markedsøkonomi (jeg skal spare deg, kjære leser, for utleggninger om hvordan Toryene ble splittet i synet på kornlovene), men Maggie Thatchers frimarkedslinje var til en viss grad et brudd med den fremtredende One Nation-tradisjonen, som jeg tidligere har skrevet om her.

Men det finnes også en venstresidetradisjon innen Tory-partiet, med fokus på fellesskap, lokal tilhørighet, småskala kapitalisme, landbruk og nasjonal lojalitet. Den britiske teologen og politiske tenkeren, Phillip Blond, har de siste årene stått i bresjen for å revitalisere denne tradisjonen. Han kaller den Red Toryism. Han er anti-kapitalistisk og anti-individualistisk, og kritisk til såvel markedet som velferdsstaten. Snarere skuler Blond til en slag konservativ-kommunitaristisk tradisjon.

«Look at the society we have become: We are a bi-polar nation, a bureaucratic, centralised state that presides dysfunctionally over an increasingly fragmented, disempowered and isolated citizenry.”, er et typisk Blond-utsagn.

De konkrete politiske forslagene hans, omtalt av David Brooks her, ligger etter min mening nær opptil deler av den franske, gaullistiske tradisjonen.

Jeg mener Blonds samfunnsanalyse har mye for seg, også brodden mot markedet og den ekspanderende statsmakten. Den globaliserte markedsøkonomien gir enorme muligheter, men har også skyggesider (hvis man vil kalle dem det) som økt ustabilitet, økt tempo i endringene og potensiell fragmentering av samfunnet. Men Blond er for pessimistisk, for negativ og for kritisk til markedet. Han glemmer at markedsøkonomien ikke er anarki, men bygger på og forutsetter normer og verdier for ærlighet, hardt arbeid og langsiktighet. Han har også, tror jeg, for stor tro på at det faktisk er mulig å detaljstyre globaliseringen. Men forsøket hans på å skissere en annen type konservatisme, uavhengig av markedstenkningen, er interessant ikke minst fordi det viser hvordan konservative partier har utviklet seg siden hurra-dagene på 80-tallet.

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?