Abonner via RSS eller E-post

Kuppmaker eller frigjøringshelt?

Publisert den 29.04.2010 i Blogg

Det ble temperatur på Civitas frokostmøte om menneskerettigheter i dag tidlig, ikke minst skyldtes det Leopoldo Lopez som har blitt utsatt for kritikk gjennom Dagbladet. En gjeng unge sosialister hadde med seg plakater mot «kuppmakeren». Jeg blir lett provosert av slike aksjoner. Jeg synes det er uhøflig og respektløst, ikke minst overfor de andre deltagerne i panelet, som Malaysias opposisjonsleder Anwar Ibrahim som blant annet har blitt fengslet på konstruerte anklager om sodomi. Det ringer også ganske hult når venstresiden tar på seg sin høye hatt for å advare mot fascistene. For ikke mindre enn fire år siden kjørte Sosialistisk Ungdom en «informasjonskampanje» (les: støttekampanje) for regimet til Hugo Chavez. I dag innrømmet SUs leder at utviklingen ikke har vært slik hun hadde håpet. Vel, I hate to say I told you so, but I TOLD YOU SO. Den samme organisasjonen som ikke visste nok i 2006 til å ta avstand fra Europas siste diktator i Belarus, lar seg åpenbart engasjere av besøk fra en av Chavez’ kritikere. Den samme fløyens totale knefall for Fidel Castro er også illustrerende, men forhåpentligvis i endring. SV er også representert i Stortingets Cuba-gruppe som jobber for å frigi samvittighetsfanger på øya.

Samtidig var det åpenbart at også Lopez burde få kritiske spørsmål. Jeg kjenner ikke historien hans i detalj, men innledningen hvor han redegjorde for kuppet i 2002 virket ikke umiddelbart overbevisende på meg. Jeg er også generelt skeptisk til tanken om at min fiendes fiende er min venn. Det er en oppskrift på å havne i dårlig selskap.

Venezuela er et dypt splittet land, som mange andre steder i Latin Amerika er også institusjonene politiserte og i mange tilfeller instrumenter for bestemte politiske fraksjoner. Det fører til situasjoner som i Honduras hvor forskjellige deler av statsmakten stod mot hverandre, som om Storting, Høyesterett og Regjering i Norge skulle være låst i maktkamp. Kuppet i Venezuela i 2002 kan ikke forsvares, men det kan heller ikke Chavez’ stadig mer autoritære styre.

Det er en lang, komplisert og interessant diskusjon hvordan man skal forholde seg til interne konflikter i andre land. Å ikke velge side, men bare rope på menneskerettigheter, kan være naivt (jfr. diskusjonen om man skulle sende våpen til muslimene på Balkan under krigen). Frigjøringshelter er sjelden uten skampletter (jfr. Paul Kagame i Rwanda). Utenrikspolitikk og kamp for menneskerettigheter kan heller ikke ta utgangspunkt i en idealisert verden i sort og hvitt. Verden er og forblir grå, skitten og uoversiktelig. Like fullt tror jeg en regel bør gjelde (jeg er villig til å diskutere om det kan finnes unntak): statskupp kan være velbegrunnede, velmenende, ja, til og med ikles en slags legitimitet; men historisk vet vi at de to første offeret i så å si alle statskupp er rettsstaten og menneskerettighetene…der de er så heldige å holde seg med slikt. Derfor kan de heller ikke forsvares.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

[…] I det siste er det mye som tyder på at Manifest Analyse har snublet, i verste (eller beste) fall gått på trynet. Det begynte med Marsdal og Volds angrep på Oslo Freedom Forum og arrangør Thor Halvorsen. Angrepet var nøye planlagt og kalkulert. Det skulle ikke bare sette debatten, men ødelegge for OFF og indirekte Civita, en av de norske samarbeidspartnerne. Det var ikke tilfeldig at angrepet kom på konferansens åpningsdag. Ei heller at Marsdals ønskede debattmotstander var Kristin Clemet. Manifest fulgte opp kronikken med flere angrep og hevdet blant annet at hele OFF var et PR-stunt for å skaffe oppslutning til opposisjonen i Venezuela. Jeg blogget om saken her. […]

[…] I det siste er det mye som tyder på at Manifest Analyse har snublet, i verste (eller beste) fall gått på trynet. Det begynte med Marsdal og Volds angrep på Oslo Freedom Forum og arrangør Thor Halvorsen. Angrepet var nøye planlagt og kalkulert. Det skulle ikke bare sette debatten, men ødelegge for OFF og indirekte Civita, en av de norske samarbeidspartnerne. Det var ikke tilfeldig at angrepet kom på konferansens åpningsdag. Ei heller at Marsdals ønskede debattmotstander var Kristin Clemet. Manifest fulgte opp kronikken med flere angrep og hevdet blant annet at hele OFF var et PR-stunt for å skaffe oppslutning til opposisjonen i Venezuela. Jeg blogget om saken her. […]

Har du en mening?