Abonner via RSS eller E-post

Charles Murray og fattigdom

Publisert den 12.04.2010 i Blogg

I kveld spiller Charles Murray en hovedrolle i Harald Eias Hjernevask. Den amerikanske forskeren er mest kjent for arbeidet med boken The Bell Curve, hvor han sammen med medforfatter Richard Herrnstein utforsker IQens rolle i å forme amerikanske klassestrukturer. Mest kontroversiell er statistikkene som viser forskjeller mellom folk av forskjellige raser. I dagens VG skriver Dag O. Hessen at rasebegrepet er mindre og mindre brukt i vitenskapelige kretser. Det er interessant og helt sikkert riktig. Samtidig er det slik at i USAs pågående folketelling, blir folk faktisk spurt om hvilken rase de tilhører. Jeg er overhodet ikke kompetent til å vurdere hvorvidt rase er et nyttig begrep rent vitenskapelig, men det synes som om begrepet ikke automatisk må føre til rasisme, gradering eller lignende overgrep.

Jeg har ikke lest The Bell Curve, men en annen bok av Charles Murray anbefales. Losing Ground er en kritisk gjennomgang av amerikansk velferdspolitikk fra 1950 til 1980. Murray argumenterer for at velferdspolitikken, ikke minst Lyndon B. Johnsons Great Society, i mange tilfeller virker mot sin hensikt. Ikke minst er Murray opptatt av at den tradisjonelle familien har brutt sammen. Blant svarte amerikanere fødes 70 prosent av alle barn utenfor ekteskapet, i følge Economist denne uken. Murrays sosiale diagnose er at dette har sammenheng med velferdsprogrammenes innretning som i mange tilfeller «straffet» ekteskap, og dermed gradvis underminerte kjernefamilien særlig fattige områder. Diagnosen hans har blant annet påvirket de britiske konservative og deres broken Britain-kampanje.

Er det en gyldig diagnose også for Norge? Jeg er en smule skeptisk. Jeg tror det er et gyldig poeng at fattigdom, ved siden av en rekke andre faktorer, også påvirkes av det vi kan kalle kultur. Vi vet for eksempel at uføretrygd går i arv. Samtidig er vi langt unna den sosiale nedsmeltingen vi ser i en del amerikanske storbyer, sannsynligvis også fordi velferdsordningene våre i mindre grad skaper fattigdomsfeller fordi de er universelle (et godt motargument mot oss som er prinsipielle tilhengere av økt behovsprøving).

Ken Auletta sier i en blurb bakpå Losing Ground at «Charles Murray will infuriate people. But if they read carefully, he will also make people think». Vi får se…

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

13.04.10

Nei, rase er et lite relevant begrep. Selv om mennesker åpenbart er forskjellige mht hudfarge, høyde, hår etc betyr ikke det at verden kan deles inn i entydige raser. Men vi kan ikke utelukke at noen egenskaper korrelerer (samvarierer, har en tendens til å opptre sammen), f.eks. mørk hud og krøllet hår, eller lys hud og risiko for benskjørhet.

Stine

01.10.13

Problemet med velferdsordninger er jo at ansvaret for å ta vare på de som trenger hjelp blir flyttet fra familie til det offentlige. Det kan se ut som ett høna-egget problema men er det jo ikke. Årsaksrekken er klar mener jeg : en maktgruppe (kirken, greven, staten) oppretter en trygd. Mennesket trenger hjelp. Mennesket spør x-familiemedlem. X-familiemedlem svarer- du får hjelp av Kirken,greven,staten. Hvorfor svarer x-familiemedlem dette? Fordi x-familiemedlem jobber bakdelen av seg og sitter igjen med lommerusk fordi kirken, greven, staten tar inn arbeidsfortjenesten i skatter avgifter og moms.

Har du en mening?