Uansett, om det er slik at store grupper menn og kvinner har en viss tilbøyelighet til å foreta yrkesvalg etc. utifra det som antas å være iboende, kjønnsbestemte egenskaper,så hoppes det lett over det faktum at det er store overlappende grupper. Dvs. f.eks. menn som ønsker å ha et omsorgsyrke. Og spørsmålet er om flere kunne foretatt utradisjonelle valg om det var mer akseptert og ikke ble kalt for «kvinneyrker»? Det er velkjent at menn er svært sårbare for evt. spørsmålsstilling ved deres mandighet, og gruppepress kan være stort. Jeg er for mest mulig frihet, og ønsker derfor at det må bli slutt på tabloidisering og gruppetenkning. Biologene kan ha rett i at biologien kan spille større rolle for valg og oppførsel enn det en del samfunnsforskere vil gi rom for, men hvis ikke nyansene kommer fram, og resultatet blir en dominerende oppfating om at «alle» menn er interesserte i teknikk og kvinner i menneskelige relasjoner, ja, da har mange virkelig ikke bidratt til opplysning, og man bidrar til å innskrenke menneskers valg. For våre valg er ikke helt frie, de er til dels dominert av samfunnets oppfatninger.

Kan ikke lignende statestikkresultater på tvers av landegrensene tyde på at det også er relativt lik kjønnskultur i alle diss landene?

Men han sitter bare og nikker fornøyd og sier at ja dette kan virkelig bevise noe.

Og hva med å spørre ham som jobber med barn med uvisst kjønn? Hva med å spørre ham om det ikke er litt spekulativt å sette en merkelapp på barn utover interesse for visse leker i en viss periode? Jeg håper virkelig at ingen av disse opereres på bakgrunn av slike tester for hvis de undersøkte meg som barn ville jeg nok blitt kategorisert som gutt jeg også…

Jeg driter i om Eia er forutinntatt eller ikke, men jeg synes det er begredelig fordummende å presentere så enkelt utført ukritisk journalistikk som «forskning».

Kunne ikke Eia vært ærlig og sagt det som det er: «Jeg skal lage et litt sånn morsomt program der jeg bekrefter fordommene mine ved å snakke med folk jeg fant via søking på nettet og så skal jeg bruke resultatet til å presse norske forskere til å komme med dårlig uttenkte svar.»

Å kritisere Eia for også å ha forutinntatte holdninger er derfor ikke en strategi for å diskreditere Eia og si at han tar feil, men for å påpeke at det objektive er avhengig av perspektiv og abstraksjonsnivå. Og den påpekningen burde Eia sannsynligvis gjort selv.

Når han i stedet forsøker å diskreditere forskerne ved å gjenta klippene der de sier at de ikke opplever minimale kjønnsforskjeller ved fødsel som relevant for deres egen samfunnsforskning på aggregert nivå (klipt ned til «nei, det syns jeg ikke»), så må det være legitimt å si at Eia ikke bare er forutinntatt, men også har en agenda som er langt unna idealet du trekker opp i det siste avsnittet: å være «levende opptatt av vitenskapelige forklaringer».

Det var det med bjelken og øyet og splinten.