1. Likelønn og verdiskaping i offentlig sektor
I offentlig sektor samlet sett er mer enn 70 % av de ansatte kvinner. I kommunal sektor er andelen over 75 %. Det har lenge vært en kjent sak at lønnsnivået i offentlig sektor har ligget vesentlig under lønnsnivået i privat sektor, særlig for yrkesgrupper med høyere utdanning, men også for fagarbeidere. Dette har i lange tider nærmest vært en akseptert tilstand p.g.a. en oppfatning om at det er i privat sektor verdiskapingen skjer, mens det offentlig sektor driver med er forbruk. Hvor utrolig misvisende denne oppfatningen er, kan illustreres ved at begravelser ble regnet som verdiskaping mens fødsler ble regnet som forbruk.

I dag er det stadig færre som henger igjen i denne foreldede oppfatningen. I dag løftes det arbeid som gjøres i offentlig sektor frem som et helt fundamentalt element i den verdiskaping som skjer i Norge, i tillegg til at en stor offentlig sektor i Norge har hatt en stabiliserende effekt på økonomien under finanskriser.

Men selv om gamle forestillinger om at det ikke skjer verdiskaping i offentlig sektor er på vikende front, sitter vi fortsatt igjen med konsekvensene av slike forestillinger ved at lønnsnivået i offentlig sektor er vesentlig lavere enn i privat sektor, samtidig som det store flertall av de som står for verdiskapingen i offentlig sektor er kvinner. Likelønn handler altså om en nødvendig lønnsutjevning mellom privat og offentlig sektor.

2. Likelønn for å sikre rekruttering til offentlig sektor

Dersom vi i Norge fortsatt skal ha en sterk offentlig sektor som tilbyr kvalitativt gode tjenester som blir fordelt på en rettferdig måte i befolkningen, så må offentlig sektor være i stand til å rekruttere og beholde godt kvalifisert arbeidskraft. I takt med at offentlig sektor i Norge har vokst, har man så langt klart å dekke arbeidskraftbehov mye p.g.a. at en stadig økende andel kvinner har gått ut i yrkeslivet. Yrker i offentlig sektor som i tidligere tider var mannsdominerte eller hadde en jevnere fordeling av kvinner og menn, er i dag kvinnedominerte, for eksempel læreryrket. Detter har medført at andelen menn i offentlig sektor har vært synkende mens andelen kvinner har vært stadig økende.

Ser man på yrkesvalg blant yngre kvinner i dag er det en stadig større andel som velger utdanning som ikke leder inn i de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Blant de yngre mennene er det heller ingen økning i andelen av de som lar seg friste inn i disse yrkene. Selv om yrker i offentlig sektor kan være svært interessante yrker med utfordrende og samfunnsnyttige oppgaver, så de blir mange av yrkene oppfattet å ha forholdsvis lav status i samfunnet. En av grunnene til dette er trolig lønnsnivået som signaliserer hvordan samfunnet verdsetter disse yrkene sammenlignet med andre yrker.

Et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor er derfor nødvendig for å kunne opprettholde og utvikle de grunnleggende og viktige tjenestene som utføres i offentlig sektor. Kvaliteten på disse tjenestene er avhengig av at man kan rekruttere mange med høy kompetanse. Det vil ikke være mulig dersom lønnsnivået fører til at verken unge kvinner eller menn velger å utdanne seg til disse yrkene.

3. Verdsettingsdiskriminering av offentlig sektor rammer kvinner

Det lavere lønnsnivået i offentlig sektor rammer særlig kvinner. Mens den mannsdominerte private sektor har tillatt seg vesenlige lønnsøkninger som følge av at de har regnet seg selv som verdiskaperne, har kvinnene i offentlig sektor måttet ta til takke med lønnsjusteringer som var basert på at de var forbrukerne. Når nå kvinnene i offentlig sektor nekter å finne seg i dette lenger, ser vi bl.a. hvordan mennene på toppen av Fellesforbundet i LO reagerer gjennom stadige medieutspill som går i mot en likelønnspott i offentlig sektor.

Den lønnsmessige forskjellsbehandlingen mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper vil ikke lenger bli akseptert, men å rette opp denne forskjellsbehandlingen utfordrer sterke krefter i samfunnet som ser seg best tjent med at den måten lønnsdannelsen til nå har skjedd på, videreføres.

Uavhengig av hvordan en likelønnspott fordeles mellom de ulike kvinnedominerte gruppene i offentlig sektor, er en slik ekstra lønnspott helt nødvendig for å sikre den framtidige kvaliteten på de grunnleggende offentlige tjenestene innenfor utdanning og i helse- og sosialsektoren.

Vennlig hilsen
Ragnhild Lied
Nestleder i Utdanningsforbundet

Utfordringen, som du er inne på, er om politikerne kan bli enige, f.eks. om tiltak for å redusere de store strukturelle forskjellene mellom “arbeid av lik verdi”, som gjør at tradisjonelle kvinneyrker generelt er dårligere betalt enn de “harde” mannsyrkene. Det vil samtidig åpne opp for at også menn vil vurdere denne type jobber. De har ikke samme tradisjon som kvinner til å ønske å gå inn i yrker som idag er lavere verdsatt.

Da kunne vi komme et godt stykke videre uten å gå i fella om hvem som jobber mest, har mest omsorgsansvar, om stress og risiko eller ønske om karriereklatring og ledelse.