Abonner via RSS eller E-post

Lik lønn for likt arbeid

Publisert den 25.02.2010 i Blogg

Preben Z. Møller har startet en interessant debatt i Aftenposten. Det har blitt en etablert sannhet at vi ikke har lik lønn for likt arbeid her i landet. Møller skriver, i sin sedvanlig provoserende stil:

«Norge har ikke lønnsforskjeller, men et kjønnssegregert arbeidsmarked. Kvinner tjener mindre fordi de velger bort utdannelser som fører til høytlønnede jobber og lederansvar. De velger trygghet og jobber som beskytter privatlivet, uten forventninger om innbakt overtid, resultatansvar eller annet skjult arbeid. Sykepleieryrket er et godt eksempel. Man stempler inn og ut, sparken får man aldri. Menn velger jobb og utdannelse etter lønn, møter press og risiko, og får en «smartphone» slik at de kan sjekke e-post og tenke på jobb døgnet rundt.

Dette har vi visst i over ti år. Først ved forsker T. Pettersen, så G. Høgsnes, deretter likelønnskommisjonen. Når Lysbakken kjemper for «likelønn», lurer han oss.»

Audun Lysbakken har svart på innlegget.

Det er ikke slik at kvinner, alt annet likt (altså jobb, utdannelse, arbeidstid etc.), tjener mindre enn menn. Men det er slik at de tradisjonelle kvinneyrkene har lavere lønn enn de tradisjonelle mannsyrkene. For eksempel tjener en ingeniør i det offentlige stort sett mer enn en spesialsykepleier i det offentlige, selv om de har omtrent like lang utdannelse. Rent økonomisk skyldes det helt sikkert delvis at ingeniørene har en høy «alternativverdi» i det private markedet, mens det finnes svært få private sykehus eller eldrehjem. Jeg har skrevet om det kjønnsdelte samfunnet hos E24.

Hva betyr dette? Først og fremst at politikerne må være ærlige. For selv om ikke likelønn er poenget, kan vi ha en politikk som gjør det lønnsomt å være utdannet som ansatt i offentlig sektor. Vi kommer til å trenge flere mennesker innenfor pleie og omsorg i årene som kommer, men vi kan ikke satse på kvantitet alene. Hvis offentlig sektor ønsker godt utdannede medarbeidere, er det slett ikke urimelig at det også må gjenspeiles i lønnsnivået. Men da må vi være så ærlige å si at vi betaler for kompetanse, ikke likelønn.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

EllenRo

25.02.10

Heldigvis er ikke Preben Z. Møller politiker. Hans syn på sykepleieryrket gidder jeg ikke å kommentere nærmere.

Utfordringen, som du er inne på, er om politikerne kan bli enige, f.eks. om tiltak for å redusere de store strukturelle forskjellene mellom «arbeid av lik verdi», som gjør at tradisjonelle kvinneyrker generelt er dårligere betalt enn de «harde» mannsyrkene. Det vil samtidig åpne opp for at også menn vil vurdere denne type jobber. De har ikke samme tradisjon som kvinner til å ønske å gå inn i yrker som idag er lavere verdsatt.

Da kunne vi komme et godt stykke videre uten å gå i fella om hvem som jobber mest, har mest omsorgsansvar, om stress og risiko eller ønske om karriereklatring og ledelse.

Ragnhild Lied

26.02.10

Hvorfor er likelønn viktig?

1. Likelønn og verdiskaping i offentlig sektor
I offentlig sektor samlet sett er mer enn 70 % av de ansatte kvinner. I kommunal sektor er andelen over 75 %. Det har lenge vært en kjent sak at lønnsnivået i offentlig sektor har ligget vesentlig under lønnsnivået i privat sektor, særlig for yrkesgrupper med høyere utdanning, men også for fagarbeidere. Dette har i lange tider nærmest vært en akseptert tilstand p.g.a. en oppfatning om at det er i privat sektor verdiskapingen skjer, mens det offentlig sektor driver med er forbruk. Hvor utrolig misvisende denne oppfatningen er, kan illustreres ved at begravelser ble regnet som verdiskaping mens fødsler ble regnet som forbruk.

I dag er det stadig færre som henger igjen i denne foreldede oppfatningen. I dag løftes det arbeid som gjøres i offentlig sektor frem som et helt fundamentalt element i den verdiskaping som skjer i Norge, i tillegg til at en stor offentlig sektor i Norge har hatt en stabiliserende effekt på økonomien under finanskriser.

Men selv om gamle forestillinger om at det ikke skjer verdiskaping i offentlig sektor er på vikende front, sitter vi fortsatt igjen med konsekvensene av slike forestillinger ved at lønnsnivået i offentlig sektor er vesentlig lavere enn i privat sektor, samtidig som det store flertall av de som står for verdiskapingen i offentlig sektor er kvinner. Likelønn handler altså om en nødvendig lønnsutjevning mellom privat og offentlig sektor.

2. Likelønn for å sikre rekruttering til offentlig sektor

Dersom vi i Norge fortsatt skal ha en sterk offentlig sektor som tilbyr kvalitativt gode tjenester som blir fordelt på en rettferdig måte i befolkningen, så må offentlig sektor være i stand til å rekruttere og beholde godt kvalifisert arbeidskraft. I takt med at offentlig sektor i Norge har vokst, har man så langt klart å dekke arbeidskraftbehov mye p.g.a. at en stadig økende andel kvinner har gått ut i yrkeslivet. Yrker i offentlig sektor som i tidligere tider var mannsdominerte eller hadde en jevnere fordeling av kvinner og menn, er i dag kvinnedominerte, for eksempel læreryrket. Detter har medført at andelen menn i offentlig sektor har vært synkende mens andelen kvinner har vært stadig økende.

Ser man på yrkesvalg blant yngre kvinner i dag er det en stadig større andel som velger utdanning som ikke leder inn i de tradisjonelt kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. Blant de yngre mennene er det heller ingen økning i andelen av de som lar seg friste inn i disse yrkene. Selv om yrker i offentlig sektor kan være svært interessante yrker med utfordrende og samfunnsnyttige oppgaver, så de blir mange av yrkene oppfattet å ha forholdsvis lav status i samfunnet. En av grunnene til dette er trolig lønnsnivået som signaliserer hvordan samfunnet verdsetter disse yrkene sammenlignet med andre yrker.

Et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor er derfor nødvendig for å kunne opprettholde og utvikle de grunnleggende og viktige tjenestene som utføres i offentlig sektor. Kvaliteten på disse tjenestene er avhengig av at man kan rekruttere mange med høy kompetanse. Det vil ikke være mulig dersom lønnsnivået fører til at verken unge kvinner eller menn velger å utdanne seg til disse yrkene.

3. Verdsettingsdiskriminering av offentlig sektor rammer kvinner

Det lavere lønnsnivået i offentlig sektor rammer særlig kvinner. Mens den mannsdominerte private sektor har tillatt seg vesenlige lønnsøkninger som følge av at de har regnet seg selv som verdiskaperne, har kvinnene i offentlig sektor måttet ta til takke med lønnsjusteringer som var basert på at de var forbrukerne. Når nå kvinnene i offentlig sektor nekter å finne seg i dette lenger, ser vi bl.a. hvordan mennene på toppen av Fellesforbundet i LO reagerer gjennom stadige medieutspill som går i mot en likelønnspott i offentlig sektor.

Den lønnsmessige forskjellsbehandlingen mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper vil ikke lenger bli akseptert, men å rette opp denne forskjellsbehandlingen utfordrer sterke krefter i samfunnet som ser seg best tjent med at den måten lønnsdannelsen til nå har skjedd på, videreføres.

Uavhengig av hvordan en likelønnspott fordeles mellom de ulike kvinnedominerte gruppene i offentlig sektor, er en slik ekstra lønnspott helt nødvendig for å sikre den framtidige kvaliteten på de grunnleggende offentlige tjenestene innenfor utdanning og i helse- og sosialsektoren.

Vennlig hilsen
Ragnhild Lied
Nestleder i Utdanningsforbundet

Har du en mening?