Abonner via RSS eller E-post

Muligheten har vi nå

Publisert den 20.01.2010 i Blogg

De fleste har fått med seg at sykefraværet øker for tiden, men det store problemet er egentlig ikke korttidsfraværet — eller tredagerne — men langtidsfraværet. Hvorfor? Jo, fordi langtidsfraværet leder folk ut av arbeidslivet. Derfor er det relativt meningsløst å si som Magnus Marsdal gjorde på NRK for en tid tilbake, at han er bekymret for økningen i antallet uføre, men ikke for at sykefraværet øker. De to henger sammen! Langtidsfraværet er en vei ut av arbeidslivet. De fleste som er borte ett år kommer aldri tilbake.

Det er to innfallsvinkler til debatten. Den ene er pragmatisk og tar utgangspunkt i her og nå, og hvilke tiltak vi kan gjøre umiddelbart. Den andre handler om de store utviklingstrekkene, om hva vi kanskje må gjøre på sikt hvis ikke de tiltakene vi setter inn nå fungerer. Da er det også interessant å diskutere helt andre modeller enn den norske, som Nederland. Og det er interessant å grave frem igjen Sandeman-utvalgets svært gode og interessante forsøk på å skape en ny konsensus i debatten. Men skal vi få flere inn i arbeid nå, må debatten handle om hva vi kan gjøre innenfor dagens system. Det finnes mer enn nok å gripe fatt i. Ikke minst fordi systemet vårt, bla. takket være kaoset i NAV, på ingen måte fungerer.

Men det er åpenbart for alle, også for Arbeiderpartiet* og for partene i arbeidslivet, at dersom vi ikke klarer å gjøre noe med sykefraværet og utenforskapet nå, vil debatten vokse i styrke. Jo mindre vi får til, jo større vil kravene om grunnleggende systemendringer bli i fremtiden.

*Det er ingen hemmelighet at både Jens Stoltenberg og Jørgen Kosmo jobbet for å få partene med på en ny sykelønnsmodell.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Sondre

22.01.10

Hva mener du med «umiddelbart». Og når begynner egentlig «fremtiden»?

For det jeg er redd du mener er mer IA-avtale (og slemmere leger) umiddelbart og økonomiske incentiver en gang i fremtiden. Ikke akkurat noe nytt under solen.

Det er underlig å mene at man skal gjøre noe helt annet på lang sikt enn på kort sikt. Kort sikt er jo tross alt bare første delen av lang sikt. Og de beslutningene vi gjør umiddelbart vil vi måtte betale for i fremtiden.

På samme måte er ikke problemet 3-dagers sykefraværet, eller 3 uker eller 3-måneders for den saks skyld. Men alle som har vært syk i 3 år har på et tidspunkt vært innom både den 3. dagen, 3. uken og 3. måneden. Det er jo nettopp det som er logikken bak Sandeman-utvalgets svært så pragmatiske forslag, er det ikke?

Men når det gjelder sykefraværet tror jeg de aller fleste begynner å få nok av retorikk. «Alle» vet hva som må til. Min SV-stemmende mor er for Sandemans konklusjoner og tilogmed en karensdag eller to. 5 av 7 ungdomspartiledere sier det samme. Høyre sier… vel, ikke så mye egentlig. Bortsett fra å skyte ned alle tilløp til debatt.

Har du en mening?