Han har ikke tatt inn over seg at et sekulært demokrati nettopp er garantisten for f.eks religionsfrihet. Han kaller toleranse og ytringsfrihet for “kjepphester”.

Ergo konfronteres Rana, delvis med rette etter min mening, med at samfunn hvor religion helt eller delvis skal danne rettesnor for kjørereglene, som vi ser eksempler på i Midtøsten, har en katastrofalt mye dårligere track record når det gjelder både religionsfrihet og andre friheter.

Men Rana tar ikke til orde for noe slags religiøst regime, kan man hevde. Nei, men når samfunnet skal begynne å tilpasse seg religiøse hensyn, havner man fort på the slippery slope fra det delvis akseptable til det absurde: delt undervisning i svømming/gym, delt undervisning i andre fag, hijab i offentlige stillinger, på politi og dommere, forbud mot religionskritikk, bønnetider og bønnerom på arbeidsplasser, hensyn til religiøse regler for ekteskap og arverett, religiøse konfliktråd, religiøse meklingsinstanser, religiøse domstoler, osv.

Og i forlengelsen av alle slike hensyn, begynner faktisk de første uklare konturene av et kvasireligiøst styresett å komme til syne.

Og i et slikt perspektiv, mener jeg at det ikke er unaturlig at Rana konfronteres med f.eks. mangelen på toleranse hos en del samfunn hvor nettopp slike hensyn er en del av selve styresettet. Og hvor mangelen på toleranse, ihvertfall delvis, er et produkt nettopp av slike religiøse hensyn.

Rana bør ikke svare på slike spørsmål fordi han er muslim, og dermed ikke nordmann god nok, men fordi han – i pluralismens navn – ønsker seg et samfunn hvor religiøse regler og påbud i større grad skal hensyntas og innlemmes på bekostning av nettopp den toleransen han skyver foran seg.