Abonner via RSS eller E-post

Norsk muslim

Publisert den 22.12.2009 i Blogg

Jeg stusset litt over et leserinnlegg i Aftenposten 20.12 (hvis jeg forstod det riktig). Der blir M. Usman Rana kritisert for sin satiriske kommentar om muslimske menns skjeggvekst. Hva som er morsomt eller ikke får være opp til den enkelte, men jeg stusser litt over argumentasjonen mot Rana. I likhet med flere, blant andre undertegnede, har han reagert mot sveitsernes forbud mot minareteter. Det er etter min mening et overgrep å galt å kneble religionsfriheten, og bidrar neppe heller til integrering.

”Hvorfor forventer Rana en annen toleranse fra kristne land enn han gjør fra muslimske?”, skriver forfatteren av innlegget. Jeg er helt enig! Også muslimske land må respektere individuelle friheter. Men for mine øyne ser det ut som om innleggskriveren automatisk antar at M. Usman Rana kan, bør og skal svare for alle muslimske regimer i hele verden? Han er da ikke Saudi Araber eller Sudaneser?

Jo, Rana er muslim. Til og med en ganske konservativ sådan. Men det gjør ham ikke automatisk til representant for alle muslimer i hele verden. Først og fremst er han en norsk muslim, en nordmann som tror på Allah. Han må underlegges den samme kritikk, den samme testing av argumenter, den samme åpne debatt som alle andre. Når Rana ”tar det som en selvfølge at muslimer under vårt liberale demokrati kan utfolde sin religion som du vil” er det nettopp fordi, får vi håpe, det ikke er ”vårt” liberale demokrati, men også hans.

Nettopp spørsmålet om hvem som er nordmann er helt avgjørende for integreringen. Hvis ikke man kan være nordmann og muslim samtidig kan vi like godt gi opp.

Del på Facebook | Del på Twitter

2 Kommentarer

Bra post. Og ganske pen nettside også.

Stig

04.01.10

Jeg regner med at dette kravet om at Rana skal stå ansvarlig for religionsfriheten i muslimske land grunner i Ranas holdninger til det sekulære demokratiet, som han omtaler som «sekulær ekstremisme».

Han har ikke tatt inn over seg at et sekulært demokrati nettopp er garantisten for f.eks religionsfrihet. Han kaller toleranse og ytringsfrihet for «kjepphester».

Ergo konfronteres Rana, delvis med rette etter min mening, med at samfunn hvor religion helt eller delvis skal danne rettesnor for kjørereglene, som vi ser eksempler på i Midtøsten, har en katastrofalt mye dårligere track record når det gjelder både religionsfrihet og andre friheter.

Men Rana tar ikke til orde for noe slags religiøst regime, kan man hevde. Nei, men når samfunnet skal begynne å tilpasse seg religiøse hensyn, havner man fort på the slippery slope fra det delvis akseptable til det absurde: delt undervisning i svømming/gym, delt undervisning i andre fag, hijab i offentlige stillinger, på politi og dommere, forbud mot religionskritikk, bønnetider og bønnerom på arbeidsplasser, hensyn til religiøse regler for ekteskap og arverett, religiøse konfliktråd, religiøse meklingsinstanser, religiøse domstoler, osv.

Og i forlengelsen av alle slike hensyn, begynner faktisk de første uklare konturene av et kvasireligiøst styresett å komme til syne.

Og i et slikt perspektiv, mener jeg at det ikke er unaturlig at Rana konfronteres med f.eks. mangelen på toleranse hos en del samfunn hvor nettopp slike hensyn er en del av selve styresettet. Og hvor mangelen på toleranse, ihvertfall delvis, er et produkt nettopp av slike religiøse hensyn.

Rana bør ikke svare på slike spørsmål fordi han er muslim, og dermed ikke nordmann god nok, men fordi han – i pluralismens navn – ønsker seg et samfunn hvor religiøse regler og påbud i større grad skal hensyntas og innlemmes på bekostning av nettopp den toleransen han skyver foran seg.

Har du en mening?