Abonner via RSS eller E-post

Ikke kvel uenigheten

Publisert den 03.12.2009 i Blogg

Vitenskapelig uenighet er en fordel for klimadebatten, ikke en ulempe.

Kontroversen rundt CRU-epostene har gitt vann på mølla til flere klimaskeptikere. En gruppe hackere har tatt ut flere hundre e-poster fra University of East Anglias klimaforskningsenhet, og e-postene synes å bekrefte deres verste mistanker: Klimakampen er et politisk spill med ingrediensene manipulasjon, undertrykkelse av uenighet og forvrengning av vitenskapelige resultater.  

Jeg vil anbefale en artikkel som Fredrik Gierløff skrev om forholdet mellom vitenskap og politikk hos Minerva for over ett år siden. Som han skriver i den innsiktsfulle artikkelen: «Skal vi komme i mål i klimapolitikken kreves mer åpenhet om ideologiske agendaer og et mer komplekst syn på vitenskapen som ligger til grunn.»

FNs klimapanel er også en politisk konstruksjon, og den preges derfor også av politikkens logikk. Dette poenget er sentral i Economists lederartikkel denne uken hvor de skriver

«There is no doubt that politics and science make uncomfortable bedfellows. Politicians sell certainty. Science lives off doubt. The creation of the Intergovernmental Panel on Climate Change to establish a consensus on the science was an excellent idea for policymakers, who needed a strong scientific foundation for their deliberations, but it sits uncomfortably with a discipline that advances by disproving accepted theories and overturning orthodoxies.»

 Konklusjonen er jeg også enig i. Economist peker eksplisitt på at politikken og vitenskapen styres av to forskjellige rasjonaler. Vitenskapen drives av uenighet og testing av teorier, politikken «selger sannhet»:

«This newspaper believes that global warming is a serious threat, and that the world needs to take steps to try to avert it. That is the job of the politicians. But we do not believe that climate change is a certainty. There are no certainties in science. Prevailing theories must be constantly tested against evidence, and refined, and more evidence collected, and the theories tested again. That is the job of the scientists. When they stop questioning orthodoxy, mankind will have given up the search for truth. The sceptics should not be silenced.»

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Sondre R.

03.12.09

Climategate må vel sies å være et tilfelle hvor vitenskapsmenn blir politikere. Selv om climategate neppe vil rokke ved den grunnleggende tesen, at global oppgvarming eksisterer, så er det et urovekkende tegn på en klimabevegelse som har en grunn til å jukse.

I debatten om global oppvarming eksisterer og hvorvidt den er menneskeskapt, så må vi ikke glemme at det også finnes stemmer der ute som mener tiltak mot global oppvarming er feil, selv om vi legger den kontroversielle IPCC-rapporten til grunn.

Bjørn Lomborg og Copenhagen Consensu er et godt eksempel på dette. I hans bok, Cool It, argumenterer han for at det vi kan gjøre med global oppvarming kommer med en enorm prislapp, og vil utgjøre en veldig lite forskjell om veldig lenge – penger som kan brukes mye bedre på andre prekære problemer verden står overfor, idag.

Har du en mening?