Når det gjelder fattigdom, så har politikerne rett og slett tatt et valg om at fattige i den fattige verden er viktigere enn fattige i den rike verden. “Nyfattigdommen” har jo vokst i tråd med den økonomiske globaliseringen.

En av høyresidens store konflikter både internt og eksternt er at de gode intensjonene ikke kan stoppes. Det for mange uaktuelt å “la noen gå til grunne”, da er det bedre å akseptere de uønskede konsekvensene og manglende resultatene av velferdsstaten.

Faren av Hong Kongs økonomiske mirakel ble spurt om hvordan landet klarte å holde så konsistent linje med økonomisk frihe gjennom så mange tiår. Hans svar var at det viktigste han gjorde var å stoppe innhenting av statestikk, for med kvartallmessig opplesing av hvor ille enkelte har det, sa han at “the do-gooders can’t be stopped”.