Abonner via RSS eller E-post

Et spørsmål om vilje?

Publisert den 09.12.2009 i Blogg

Aftenposten skriver i dag på lederplass at bekjempelse av fattigdom er «et spørsmål om politisk vilje». Med andre ord: Det eneste vi må gjøre for å bekjempe fattigdom er å ville det nok.

La oss for ordens skyld se bort ifra at dette er et utrolig grovt personangrep på Regjeringens medlemmer (man kan si mye om Kristin Halvorsen, men jeg tror hun vil bekjempe fattigdom selv om hun ikke får det til). Implisitt i påstanden er at politisk vilje = politisk handling. Altså at det politikerne ønsker å gjøre det får de også til. Med andre ord kan gode intensjoner uten større problemer omsettes til politikk som virker. Dessverre er det ikke slik. Det finnes utallige hindringer på veien fra gode intensjoner til faktisk tiltak, blant annet dette «samfunnet» som ofte fungerer på en mer komplisert måte enn politikerne (og Aftenposten) antar. For ikke å snakke om «menneskene» som ikke alltid gjør det de skal gjøre i følge politiske handlingsplaner.

Fattigdomsutfordringen i Norge kan ikke forstås ved å se på et øyeblikksbilde av hvem som akkurat nå er under en bestemt grense. Det handler om en kombinasjon av sosiale problemer, marginalisering og dårlig økonomi som vedvarer over tid. Det er på mange måter en ond sirkel. Vi ser begynnelsen i en skole hvor 1 av 5 går ut uten å kunne lese og skrive skikkelig, en skole som reproduserer sosiale forskjeller i stedet for å løfte de som trenger det mest. Det fortsetter med de skyhøye drop-out tallene fra videregående skole, hvor særlig unge menn gir opp. Den onde sirkelen leder videre gjennom et offentlig system som ofte tilbyr passiviserende støtteordninger i stedet for aktivitet og arbeid. Og da blir ofte døren lukket. For godt. Så kommer barna. Vi vet at fattigdom er arvelig. Sirkelen fortsetter.

Det handler også om politisk vilje, selvfølgelig, men god vilje og gode intensjoner alene er ikke nok. Dessverre.

Del på Facebook | Del på Twitter

3 Kommentarer

SR

09.12.09

«In a cold and dark chicaco morning…»

En av høyresidens store konflikter både internt og eksternt er at de gode intensjonene ikke kan stoppes. Det for mange uaktuelt å «la noen gå til grunne», da er det bedre å akseptere de uønskede konsekvensene og manglende resultatene av velferdsstaten.

Faren av Hong Kongs økonomiske mirakel ble spurt om hvordan landet klarte å holde så konsistent linje med økonomisk frihe gjennom så mange tiår. Hans svar var at det viktigste han gjorde var å stoppe innhenting av statestikk, for med kvartallmessig opplesing av hvor ille enkelte har det, sa han at «the do-gooders can’t be stopped».

PeeWee

10.12.09

Synes egentlig SR sitt svar sier mye, liberalisme forutsetter en eller annen form for autoritært styre, slik man idag har i Singapore. Det er jo verdt å få med seg at sosialtrygden ble betraktelig utvidet i Hong Kong så raskt man fikk allmen stemmerett.

Når det gjelder fattigdom, så har politikerne rett og slett tatt et valg om at fattige i den fattige verden er viktigere enn fattige i den rike verden. «Nyfattigdommen» har jo vokst i tråd med den økonomiske globaliseringen.

[...] er ifølge Torbjørn Røe Isaksen å hjelpe Kristin Halvorsen, og det er jo hyggelig. Jeg er også hyggelig, så jeg tenkte jeg kunne [...]

Har du en mening?