Abonner via RSS eller E-post

Besøk på Fattighuset

Publisert den 01.12.2009 i Blogg

Jeg besøkte Fattighuset på fredag. Midt på Grønland, noen titalls meter unna der man drikker øl fredag ettermiddag, vis av vis kirken hvor jeg ofte ser Sølvguttene synge julen inn, ligger en helt annen verden. Et annet Norge som de fleste bare får små glimt av.

Vi hadde en lang og interessant samtale. Et av forslagene vi diskuterte var om sosialhjelpsatsene burde økes. Jeg er svært skeptisk. En ting er at sosialutbetalingene ofte ligger klart over nivået på satsene, men også fordi sosialhjelp ikke er ment å være en permanent ordning. Det skal være samfunnets siste utvei, sikkerhetsnettet når alt annet feiler. Jeg er redd veldig høye satser vil gjøre at vi får færre ut av fattigdom – eller for å si det enda enklere: At færre kommer til å begynne å jobbe. Tar gjerne i mot innspill på evalueringer, fakta eller rapporter jeg burde se på i den forbindelse.

Derimot er jeg mer villig til å se på om terskelen for å motta sosialhjelp av og til kan være for høy. Noen ganger er det tragisk åpenbart at vi som samfunn kjøper oss fri gjennom å gjøre folk til passive klienter av det offentlige og la være å stille krav (jfr. oppslagene på NRK i går om at det blir flere og flere unge sosialhjelpsmottakere). Samtidig er terskelen for mange også høy. For å få hjelp må du ofte bruke sparepengene, kvitte deg med forsikringer, selge bilen etc. Det er jo fornuftig på en måte, vi vil ikke at sosialhjelp skal bli en minibank hvis man har litt dårlig råd en måned. På den annen side må mange da kvitte seg med alt som gjør dem selvhjulpne på sikt. For å sette det på spissen: Er det slik at vi ber folk om å grave seg dypere ned i grøften før vi gir dem en hånd for å hjelpe dem ut?

Del på Facebook | Del på Twitter

5 Kommentarer

Mick

01.12.09

Jeg jobber med rusmisbrukere og andre vanskeligstilte, og NAV er direkte ufine mot dem. De får beskjed om å holde seg unna kontorene, de får ikke utbetalt penger til riktig tid enda de har vedtaket svart på hvitt, de svarer ikke når de ringer fortvilt for å få krisehjelp til mat over helga pga manglende utbetaling, osv osv.

Det er mange som tvinges til sosialstønad fordi resten av NAV-systemet ikke fanger opp alle som ikke hører til blant sosialhjelpsmottakere. DET er et stort problem, og jeg er svært spent på hvordan de har tenkt å løse det.

Jeg tror ikke satsene i seg selv er høye nok, men å gjøre en drastisk økning er heller ikke et alternativ. Det må være nok til å overleve, det er det ikke pr i dag i den kommunen jeg bor i.

Sondre R.

02.12.09

Vel, jeg har enda til gode å høre nyhetshistorier om sosialhjelpsmottagere som har mistet livet på grunn av pengemangel, Mick. Antar så klart du mener et «verdig» liv, men det kan jo være så mangt.

Sosialhjelpsatsene fungerer som en slags minstelønn. Et nivå hvis arbeid under dens satser er et tapsprosjekt for den enkelte. Problemet med det er at om man har lave ferdigheter, og mottar høyere sosialhjelp enn du kan kreve i arbeidsmarkedet – da får du aldri treningen arbeid gir deg til å komme permanent inn i i arbeidslivet og leve av egen kraft.

I tillegg til dette må man så klart løse problemet med at enkelte i overgang fra sosialhjelp til lønnet arbeid opplever at for hver krone de tjener, mister de nesten en krone fra staten. I England viste David Cameron at for de aller svakeste, lå skatten på neste tjente krone på 96%. Det er en skandale. Her er høyres forslag om tax credits gode, men dette er et område med rom for nytenkning.

Oppsummering: å senke satsene reduserer brukerne av sosialhjelp. Å øke satsene uker brukerne sosialhjelp. Hvis målet er å hjelpe mennesker ut av fattigdom, kan løsningen aldri, aldri være økte satser.

PeeWee

10.12.09

Hva er egentlig poenget med å presse folk ut i jobb til lønninger under dagens sosialhjelp? De har jo ikke mye å bidra med, så det eneste resultatet blir at de fattige plages enda mer. Det eneste som gjør at man unngår unødvendig lidelse er rett og slett å akseptere at noen har så lite å bidra med at det er like greit for dem men også samfunnet som helhet at de går på trygd heller enn arbeid. I praksis vil disse ty til kriminalitet fremfor arbeid siden lønna vil være så lav at det uansett ikke går an å leve av det. Det er heller ikke så veldig mange det er snakk om heller.

Et viktig poeng er også at om lønningene skal være så lave som Sondre ønsker, så vil jo ikke det å ha en jobb være tilstrekkelig til å unnslippe fattigdom lenger!

KBB

25.06.10

Du stiller vesentlige spørsmål. Sitat: «For å få hjelp må du ofte bruke sparepengene, kvitte deg med forsikringer, selge bilen etc. (…)) må mange da kvitte seg med alt som gjør dem selvhjulpne på sikt.
For å sette det på spissen: Er det slik at vi ber folk om å grave seg dypere ned i grøften før vi gir dem en hånd for å hjelpe dem ut?»

Det er et faktum at det finnes svindlere og snyltere også når det gjelder sosialhjelp. Vi har et strengt lov- og regelverk for å forsøke å hindre deres utnyttelse av systemet.

Det er også et faktum at det hver (kalde) vinter er eldre som stryker med pga. kulde.

Det er et faktum at flere enslige mødre selger det kvinner kan selge for å få det til å gå rundt.

Det er et faktum at de som av forskjellige årsaker havner utenfor arbeidslivet, har problemer med å komme tilbake igjen.

Har man f.eks. prioritert omsorg for funksjonshemmede barn, og ikke ligget samfunnet til byrde, vil man ha store problemer med å vende tilbake til noe man nesten ikke har deltatt i tidligere.

Da må man leve på minstesatsene fra NAV, og det er ikke nok til å få det til å gå rundt.

For noen kan det være nok å få lån til å betale ned større regninger, slik at man igjen kan konsentrere seg om å spise, søke jobb, stille frisk, mett og utsovet til jobbintervju, nystelt og nydusjet fordi man har råd til å kjøpe toalettartikler m.m.

Det er mange uverdige historier fra fattigdommens virkelighet, som politikerne ikke kommer i kontakt med. De fattige på Fattighuset synliggjør problemet. Det er langt flere som er fattige, og som har mange hverdagshistorier om å få det til å gå rundt, å ikke spise så barna kan få mat, å se at barna ser at mor ikke spiser, å se at barna forsøker å spise mindre så mor også kan spise, osv.

Virkeligheten er nyansert. Det er fint at du er åpen og stiller spørsmål.

26.06.10

Sosialstønad bør være høyst midlertidig, det bør riktinok anses som nødhjelp. Ergo bør klientene anses som på dypt hav og derfor trengs høyere satser.

Noen går til tre kolonialforretninger daglig for å kjøpe det de forskjellige selger billigst, for på den måten å klare seg gjennom dagen.

Så lenge klientene kaver i vannflaten for å holde hodet over vann, er de forhindret fra å svømme inn til bukta og gå i land.

Har du en mening?