http://konservativ.no/2009/11/notes-towards-a-definition-of-culture/ Just another WordPress weblog Tue, 09 Mar 2010 10:04:51 +0100 http://wordpress.org/?v=2.8.4 hourly 1 http://konservativ.no/2009/11/notes-towards-a-definition-of-culture/comment-page-1/#comment-586 morten gaustad Thu, 26 Nov 2009 22:10:35 +0000 http://konservativ.no/?p=789#comment-586 Hei igjen, jeg fortsetter her, litt bedre plass enn på twitter. Bare for ordens skyld: "Opprettholde" var et ord du brukte (Hvordan kan en kultur opprettholdes?), og med "produktiv" mente jeg at en kultur er levende og produserer nye kulturuttrykk. Med spørsmålet mitt mente jeg å utfordre Eliots vekt på det nasjonale i kulturdefinisjonen: "and they should have a community of culture with each other which will give them something in common, more fundamental than the community which each class has with its counterpart in another society.” Altså at klassene i ett "society" skal ha mer til felles med hverandre enn hva hver av dem har med den tilsvarende klassen "in another society". Poenget mitt er delvis at den organiske kulturmetaforen, der det nasjonale er den grunnleggende kulturenheten, ikke fungerer så godt i en verden der etnisitet og religion også varierer innenfor nasjonalstat og klasser. Nå oppfatter jeg ditt viktigste poeng som et polemisk mot sos.demokratisk kulturplanlegging der arbeiderne skulle oppdras til å sette pris på en kultur som ikke var deres egen, og et implisert poeng om at kultur skapes gjennom en balanse mellom friksjon og harmoni. I den forbindelse kom jeg til å tenke på Stephen Greenblatts "Topwards a poetics of culture" der han skriver at noen marxister på den ene siden har anklaget kapitalismen for å bryte ned alle gamle, tradisjonelle (kvalitative og autentiske) skillelinjer og andre marxister tvertimot har anklaget den for å skape en rigide skillelinjer i samfunnet som splitter opp den menneskelige livsverden (klasser, sosial arbeidsdeling). Her innvender Greenblatt at kapitalismen i det moderne nettopp gjør begge deler, der er snakk om en kontinuerlig "breaking and making" av grenser, linjer og stratifiseringer. Kanskje denne tanken kunne supplere Eliots? Jeg tror den også ville kunne inkorporere etniske og religiøse skillelinjer - de er jo også (selv om det ikke virker slik i dag)omskiftelige og foranderlige Hei igjen, jeg fortsetter her, litt bedre plass enn på twitter.
Bare for ordens skyld: “Opprettholde” var et ord du brukte (Hvordan kan en kultur opprettholdes?), og med “produktiv” mente jeg at en kultur er levende og produserer nye kulturuttrykk.
Med spørsmålet mitt mente jeg å utfordre Eliots vekt på det nasjonale i kulturdefinisjonen:
“and they should have a community of culture with each other which will give them something in common, more fundamental than the community which each class has with its counterpart in another society.”
Altså at klassene i ett “society” skal ha mer til felles med hverandre enn hva hver av dem har med den tilsvarende klassen “in another society”.
Poenget mitt er delvis at den organiske kulturmetaforen, der det nasjonale er den grunnleggende kulturenheten, ikke fungerer så godt i en verden der etnisitet og religion også varierer innenfor nasjonalstat og klasser.
Nå oppfatter jeg ditt viktigste poeng som et polemisk mot sos.demokratisk kulturplanlegging der arbeiderne skulle oppdras til å sette pris på en kultur som ikke var deres egen, og et implisert poeng om at kultur skapes gjennom en balanse mellom friksjon og harmoni. I den forbindelse kom jeg til å tenke på Stephen Greenblatts “Topwards a poetics of culture” der han skriver at noen marxister på den ene siden har anklaget kapitalismen for å bryte ned alle gamle, tradisjonelle (kvalitative og autentiske) skillelinjer og andre marxister tvertimot har anklaget den for å skape en rigide skillelinjer i samfunnet som splitter opp den menneskelige livsverden (klasser, sosial arbeidsdeling). Her innvender Greenblatt at kapitalismen i det moderne nettopp gjør begge deler, der er snakk om en kontinuerlig “breaking and making” av grenser, linjer og stratifiseringer.
Kanskje denne tanken kunne supplere Eliots? Jeg tror den også ville kunne inkorporere etniske og religiøse skillelinjer – de er jo også (selv om det ikke virker slik i dag)omskiftelige og foranderlige

]]>