Jeg var en av de som klappet hjertelig da du stolt erklærte at vi aldri ville vike en millimeter for fremmedfrykt og rasisme. Jeg tror du vil oppdage at vi er i ferd med å vike ganske mye.

Mange hadde nok satt stor pris på om du klarerte hva du mener og hvor du står i debatten…

Og her har man grunnen til at jeg sjelden orker å diskutere med liberalister. De har som regel et latterlig progressivt historiesyn langt over grensen til det naive. I kombinasjon med et like naivt menneskesyn blir det livsfarlig på sikt. Det er ikke noe lovmessighet i at denne kosmopolitiske drømmen noensinne blir virkelighet. Mest sannsynlighet vil Europa nok en gang måtte slite med store etnisk/religiøse konflikter til den ene siden har slått i hjel nok fra den andre… Har ikke Høyre flere historikere i sine rekker? Noe burde gi Lae en liten leksjon.

Jeg skal gi deg rett i en ting, noe tidløst norsk finnes ikke, men en migrasjon i den størrelsesorden vi ser til Vest-Europa per d.d. fører alltid til konflikter pga. kamp om ressurser. Det er så nærme man kommer lovmessigheter i historiefaget.

Det kanskje finns noe av verdi i det også?

La meg bare ta ett eksempel: Utsagnet “Ikke er vi muslimer, og ikke blir vi det” er selvsagt riktig – i den forstand at “vi” her viser til den gjevne Minerva-leser, Lae selv og våre familier.

Det som er så vanskelig med demografi og kultur er at kultur er mentale modeller og handlingsmønster som ikke eksisterer uavhengig av mennesker. Dermed blir det “vi” Lae referer til blir ganske riktig ikke muslimsk – det er faktisk en ren tautologi. Noe av det som definerer det vi’et han tenker på er jo nettopp vår felles kultur – bl.a. at vi ikke er muslimske.

Hvis Lae derimot tar et steg tilbake og betrakter samfunnet utenfra dette “vi-et”, så å si fra Gahr Støres nye “vi”, er det opplagt at et samfunn bestående av store grupperinger fremmedkulturelle vil få et nytt kulturelt uttrykk.

På samme måte som Irland ikke er keltisk kunne likevel Irene stolt si at “vi blir ikke engelske”. Men, etter noen år er det for praktiske formål vanskelig å skille irer og englendere. Tilsvarende for de slaviske preussere som nå er tyskere. Et cetera ad infinitum.

Eller i en Oslo-skole med nå nær 40% fremmedspråklige. De norske barna er vel fremdeles norske, men helheten… er den norsk? Om 50 år er 40% av 50-åringene født fremmedspråklige, selv med null innvandring. Vil det kulturelle uttrykket være norsk?

Jeg tror vi vet svaret.