Kommentarer til: It usually begins with Ayn Rand

Av: Tenkende

Tenkende — Sat, 07 Nov 2009 21:57:27 +0000

Jeg leste «The virtue of selfishness» som 35-åring og senere «Atlas Shrugged». Til tross for å ha studert teknologi trodde jeg tidligere at moral og politisk filosofi var sfærer som tilhørte følelser og subjektive «verdier». Den naturlige konsekvensen av dette var at jeg sympatiserte med sosialismen slik som nordmenn og høyrefolk flest. Etter å ha lest og fordøyd Ayn Rand, innså jeg at fornuften måtte anvendes også på disse områdene. Når man først innser dette og anvender logikkens lover + observasjon av virkeligheten, så er det lett å si seg enig essensen i Ayn Rands filosofi.

Politikere og andre maktmennesker vil naturlig nok ikke like hennes budskap om at staten skal ha en svært begrenset rolle i samfunnet. For å unngå indre dissonans vil de derfor omfavne tåkete «prinsipper» som rettferdiggjør deres overgrep mot folk.

Av: Laney

Laney — Thu, 05 Nov 2009 23:38:54 +0000

Da jeg som 19-åring ble interessert i politikk leste jeg først konservative tenkere slik som Edmund Burke og Friedrich Hayek. Jeg anså meg som konservativ, og støttet Høyre. Etter hvert som jeg lærte mer om statsvitenskap og satt meg inn i amerikansk politikk, begynte jeg å anse meg som en «Barry Goldwater Conservative». Som 23-åring ble jeg introdusert til Ayn Rand gjennom The Fountainhead, og gjennom de neste par årene gikk jeg endel frem og tilbake mellom å anse meg som konservativ, liberalist eller Objektivist. Jeg satt meg grundig inn i Ayn Rands filosofi, og nå, som 29-åring, har jeg vært Objektivist i 4 år. Jeg ville ikke vært i stand til å virkelig forstå hennes filosofi som 16-åring; på den alderen er man for umoden, og man har for lite livserfaring.

Jeg er politisk uavhengig her i Norge, men har stemt på FRP som «the lesser evil» de siste par valgene. Høyre er uaktuelt for meg, mest av alt pga. EU-spørsmålet.

Av: rev

rev — Thu, 05 Nov 2009 09:00:11 +0000

At din avstand til Ayn Rand blir større og større i takt med hvor mye makt du søker som politiker er helt naturlig. Som du skriver var Ayn Rand klar og tydelig. Det finnes intet sentrum og ingen mulighet for å inngå kompromisser. Individuell frihet er ikke noe man kan inngå kompromisser med. For å «lykkes» som politiker i et så til de grader indoktrinert sosialdemokratisk samfunn som det Norge og de aller fleste andre Europeiske land er, sier det seg selv at man ikke kan ha disse synspunktene. Alle diskusjoner er en tradeoff, kompromisser må til stadighet inngås og man må tilpasse sine standpunkter etter hvor det er velgeroppslutning og hente.

Det jeg savner er en begrunnelse på hvorfor du er etisk og moralsk uenig med Rand? Hvor er det hun tar så feil at staten kan påberope seg rett til å ta eierskap i individers liv med trussel om voldsbruk?

Det er veldig enkelt. Enten er det som er mitt bare mitt og ingen andre sitt. Eller så er det som er mitt bare litt mitt og resten er staten staten sitt, enten jeg vil eller ikke.

Av: Ayn Rand « Fair and balanced

Ayn Rand « Fair and balanced — Thu, 05 Nov 2009 08:31:11 +0000

[...] · Skriv en kommentar Det begynner vanligvis med Ayn Rand, skrev Torbjørn Røe Isaksen i forrige uke og Newsweek har en lengre anmeldelse av en biografi om samme [...]

Av: Onar Åm

Onar Åm — Wed, 04 Nov 2009 21:59:16 +0000

Jeg leste Ayn Rand nokså sent, da jeg var rundt 30 år gammel, lenge etter at jeg hadde lest Popper og en rekke andre tenkere på høyre- og venstresiden. For meg var det en «vekkelse» å lese henne og jeg var da ingen ungdom. Jeg tror ikke denne reaksjonen har noenting med hvor ung man er, men hvor intellektuelt ærlig man er. Rand sier med klare og tydelige ord: DU eier DITT liv! INGEN andre har rett på en lillefinger av det!

For de som har gått med bøyd hode gjennom livet og følt at noe er galt uten å kunne sette fingeren på det er Ayn Rand en åpenbaring. Hun sier at du har rett til å gå med hodet hevet.

De som finner dette «naivt» er typisk mennesker som er blitt veldig interessert i makt. Maktbegjær kræsjer med det enkle fredsbudskapet til Ayn Rand, for hvis alle får leve i fred, da får ikke maktmennesker lov til å utfolde seg å påføre sin vilje på andre.

Jeg har lest mye konservativ og sosialistisk litteratur, både før og etter at jeg leste Ayn Rand, men jeg opplever at hun besvarer alle motargumenter. Det inkluderer også forestillingen om behovet for en ideologi med «minne.» Liberalismen HAR minne. Tusenvis av år med minne faktisk.

1) rettsstaten har tatt tusenvis av år med prøving og feiling å raffinere seg frem til. Modellen er altså både teoretisk begrunnet og prøvd ut grundig i praksis.

2) Liberalismen ivaretar kontrakter og heftelser, og disse fungerer som minne. Du trenger ikke noe mer minne i samfunnet enn dette.

3) Jeg har stor sans for konservativismens idé om å kultivere individet, men spørsmålet er hvorfor dette må gjøres med vold. Hvorfor kan ikke konservative gjøre dette på fredelig vis? Dette har jeg til dags dato ikke hørt et eneste godt svar på.

Av: Kyrre

Kyrre — Tue, 27 Oct 2009 11:18:25 +0000

Artig, men må si meg sterkt uenig i at man bør sluke Rand i en alder av 16. Gjør man det skjer en av tre ting: 1) man hater det; 2) man elsker det og blir kultist; eller 3) man elsker den, men blir nedlatende innstilt når man etter hvert får lest mer høyverdig filosofi.

Jeg anbefaler heller å lese Rand når man er 26, og har allerede gjort seg opp noen meninger om de store spørsmålene i filosofien. Hennes skarpe og kompromissløse holdninger er en fin sparringpartner og hjelper på å friske opp litt ungdommelig radikalisme.

Av: Simen Eide

Simen Eide — Tue, 27 Oct 2009 10:20:49 +0000

Mye av den samme opplevelsen jeg har også. Leste Ayn Rands Høysang som 15-åring, selv om jeg syntes den var dårlig skrevet, satt jeg igjen med en følelse av frykt mot ‘dette kollektivistiske samfunnet’. Akkurat som mange venstreradikale unge angriper stråmenn på høyresiden og derfor ber om en bestemt stråmann i marxistisk tro, gjør kanskje Ayn Rand det motsatte.

Men jeg tror det viktigste er å gi Ayn Rand-lesere en ny bok etterpå. For Ayn Rands stråmann er lett å knekke.

Av: Morten Olaisen

Morten Olaisen — Tue, 27 Oct 2009 08:17:17 +0000

Det er jo hyggelig at en stortingsrepresentant sier noe nesten positivt om Ayn Rand. Takk, Torbjørn.

Det hadde forøvrig vært interessant å høre hvor du mener du fundamentalt skiller deg fra henne. Jeg er under inntrykk av at du aldri egentlig har klart bli enig med henne om noe som helst?