Abonner via RSS eller E-post

Kulturløftet

Publisert den 13.08.2009 i Blogg

De rød-grønnes kultursatsning er dyr, men den prinsipielle debatten om kulturpolitikken uteblir. Det virker som om kulturdebatt i Norge per definisjon ikke kan handle om noe annet enn penger. Fra stadig flere hold etterlyses nå en bredere kulturdebatt som ikke minst handler om hvordan den tiltagende statlige maktkonsentrasjonen kan begrenses.  

Håkon Harket skriver godt om saken i Minerva:

Giskes økte bevilgninger er blitt fulgt tett opp med gulrot og pisk til dem som ikke innretter seg etter bevilgningsinstruksene. Mangfoldsåret red norsk kulturliv som en mare. På kort varsel kastet institusjoner om på utstillingsprogrammet for å “levere på” Giskes løfte. Institusjonene spiser av statsrådens hånd og kunsten å drive forsvarlig er ikke til å skjelne fra kunsten å innfri departementale behov og feire den riktige retorikken.

Når Giske uttaler til Dagens Næringsliv at vi har nok kunstnere, snakker han som man gjorde i enevoldstiden med alt hva den innebar av utstedelse av kongelige privilegier. Ikke flere konditorer nå! Verre er det at langt de fleste kulturarbeidende undersåtter selv later til å definere seg som kongelige kakebakere.

Poenget er også at der hvor kulturredaktøren Giske har profilert seg på å skape mangfold, vil en senere regjering i stedet kunne velge å satse på enfold. Den rød-grønne alliansen har endret spillereglene og vi må frykte at også fremtidige kulturstatsråder vil ta mål av seg til å bli propagandaministere.

Del på Facebook | Del på Twitter

1 Kommentar

Knut Harg

15.08.09

BRAVO! Endelig en kommentator som tar opp det prinsipielle problem ved ensidig statlig kulturstyring gjennom bevilgninger. Bare så synd at slike prinsipielle argumenter kommer til å forbli bortgjemt på Minervas hjemmeside, din blogg og andre nokså lukkede fora. Hvorfor klarer vi ikke å løfte slike ideologiske diskusjoner frem i valgkampen?

Takk for oppløftende lesning! Håper å se dette gjentatt som en kronikk i Aftenposten eller Dagbladet, signert Håkon Harket og/eller deg.

Har du en mening?