Abonner via RSS eller E-post

Er det bare meg…

Publisert den 26.08.2009 i Blogg

som synes det mest idiotiske i denne saken er at det åpenbart er FORBUDT å la et par venner overnatte i naustet sitt? Kan du ikke bare si det, Helga? Vi vet du vil. Kom igjen. Det er enkelt: DISSE REGLENE ER KOMPLETT MENINGSLØSE! Så kan du føye til at herved vil Ap gjøre sitt for å få mindre tåpelig byråkrati og håpløse reguleringer i landet.

Del på Facebook | Del på Twitter

4 Kommentarer

26.08.09

Det er ikke bare deg. Det er for dumt. Dagbladet kommer forøvrig som en god nr. to når det gjelder idioti her.

Edward

27.08.09

Vel talt :-)

Nils

28.08.09

Det neste blir vel at det kommer frem at jeg har brutt loven ved å la barn sove i telt i egen hage…
Men når det er sagt, tilhører man et parti som mener at denne loven ikke skal endres, så skal man jaggu han steike følge loven selv.
Nei, foimmelfett er vel et passende uttrykk på ho Helga ;-)

jan

29.08.09

Skal du bli realpolitiker nå? :-) :-) :-)

Denne uken ble det «avslørt» at Helga Pedersen bor «ulovlig» i Tana kommune. Det kommer nok til å ordne seg for Arbeiderpartiets nestleder. Det er verre for andre som rammes av det offentlige byråkratiet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg i mange år har gått i den villfarelse at den sosialdemokratiske reguleringsstaten lå på sotteseng, men jeg tok feil. Hver eneste dag møter jeg folk som må slåss for sine rettigheter i det offentlige systemet, som møter en murvegg av regler, reguleringer, fortolkninger og saksbehandlere, et system hvor den lille mann ofte er maktesløs.

Jeg vegrer meg for å bruke ordet klasseskille, men det er åpenbart forskjell på Kong Salomo og hans kumpaner, og Jørgen Hattemaker og vennene hans. Den offentlige murveggen er enkel å bryte gjennom for de med størst ressurser, for de som kan leie dyre advokater og finlese regelverket på jakt etter smutthull. For vanlige folk er det verre. Byråkratiets språk er ofte kronglete og uforståelig, saksbehandlingen tar en evighet og det offentlige systemet fremstår ofte som en uforståelig labyrint.

Et av de verste eksemplene på både forskjellsbehandling og byråkratisk urettferdighet kommer fra Telemark. Tom Magnar Thomsens familie har i hundre år bodd på en tomt i Bamble. For noen år siden ble Thomsen lam etter en ulykke, og måtte søke kommunen om å få bygge en ny, tilrettelagt bolig på tomten sin. Bamble kommune sa ja, men fylkesmannen sa nei. Sette-fylkesmannen i Aust Agder sa også nei.

Tom Magnar Thomsen forteller selv om saken:

«Det vekker sterke følelser at jeg ikke får bo på hjemplassen min hvor jeg har vokst opp som sønn av en fisker og bodd i nesten hele mitt liv. De siste 16 år sammen med min kone og sønn.

Da jeg falt ned fra en stige under arbeid på tomta 5. januar 2007 ble livet snudd på hodet. Jeg ble komplett lammet fra livet og ned, og må bruke rullestol ved all forflytning etter skaden.

Dette førte til at jeg ikke kunne flytte hjem igjen i boligen vår da denne ligger i andre etasje i en gammel tomannsbolig som er 100 år. Boligen og tomta har vært i familien like lenge. Jeg er tredje generasjon og min sønn fjerde.(..) Det er vanskelig nok å bli sittende i rullestol i en alder av 51 år om jeg ikke skal bli forvist fra hjemmet mitt i tillegg.»

I dag bor Thomsen i en rekkehusleilighet som han ikke kan komme seg ut av på egenhånd. Saken blir ekstra ille fordi området han bor i åpenbart er et boligområde. Det er flust av boliger innenfor 100-metersbeltet, og det bygges også nye eneboliger og leiligheter like i nærheten.

Tom Magnar Thomsen har forsøkt å slåss mot systemet, men foreløpig til ingen nytte. Det er en mulighet igjen: miljøvernminister Erik Solheim har mulighet til å overprøve fylkesmannens vedtak i denne saken (med utgangspunkt i forvaltningslovens §35) slik at den får et rettferdig utfall og marerittet kan slutte for Tom Magnar Thomsen og hans familie.

Det kommer til å ordne seg for Helga Pedersen. For Tom Magnar Thomsen og hans familie er det verre. Erik Solheim kan få slutt på dette. Han må gjøre det nå.

Har du en mening?