Abonner via RSS eller E-post

E24: Om hundre år blir allting husket

Publisert den 12.08.2009 i Artikler

Skal vi vente 100 år med å hylle næringslivsheltene våre?

Rjukan i mitt hjemfylke Telemark er den norske industrireisingens vugge. Det var her Sam Eyde satte i gang verdens største vannkraftutbygging og la grunnlaget for et eventyr som på mange måter skapte velferdssamfunnet Norge. Ifølge den «offisielle» sosialdemokratiske historien var Norge etter annen verdenskrig fortsatt et fattig samfunn som ble reddet av samfunnsplanleggerne og arbeiderbevegelsen.

Sannheten er en annen. Fra århundreskiftet var det en storstilt utbygging av norske ressurser og rikdommen og velstanden i Norge økte betraktelig.

Les artikkelen hos E24.

Del på Facebook | Del på Twitter

6 Kommentarer

t!g

12.08.09

Fakta:

1. Den økonomiske veksten i Norge var lavere enn OECD-snittet i sosialdemokratiets glansdager, 1945-1970. Vi hadde høyere vekst enn snittet både før og etter. Denne (http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/fig-2005-05-09-01.gif) grafen viser dette ganske bra mot vekst i Sverige.

2. Industrireisingen du beskriver ble finansiert av utenlandsk kapital, svenske og franske banker. Allerede den gang bidro den internasjonale storkapitalen til vekst altså.

torbjorn

13.08.09

Ja…er det ikke akkurat det jeg skriver da? Det er en grunn til at jeg bruker skriver den «offisielle» historien.

t!g

13.08.09

Det er det du skriver, ja.

Jeg er ikke på noen måte uenig i det du skriver, det er faktisk det beste jeg har lest fra en politiker på lenge. Nesten litt J. Galt over det…

Mine to fakta var mer ment som en komplementær kommentar. Poenget mitt er at industrialiseringen du beskriver skjedde i et samfunn som var alt annet enn et sosialdemokratisk spleiselag. Merkelig nok presterte vi bedre i en tid uten velferdstat, lave skatter og relativt fri flyt av varer og kapital over landegrensene. Nå har vi olje, og alt er bra. Men vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se hvordan den nordiske modellen klarer seg uten oljeinntekter.

torbjorn

13.08.09

Hvem er John Galt?

t!g

14.08.09

You made my day :)

21.08.09

Så kva er prisen for å stemma Ap?

Kr. 1.075.000 i tilfellet Øvre Årdal i forrige valgkamp. I denne Ap-bastionen gjekk aluminiumsverket ned og sosialistane var forplikta til å gjera noko. 200 mill til omstilling, må vita. Dørkarmfabrikk, du verden, som om ikkje den i Mandal og den i Norland hadde tackla eventuell større etterspurnad. Heilt genialt at sosialistane skal driva butikk- som om der ikkje var nok uløyste oppgåver i samfunnet. Ansetja den tidlegare daglege leiaren frå konkurrenten i Norland klarde dei også, før dei måtte permitera 16 mann i vinter! Men Ap-andelen auka til 77% så då så…

Jens, gjekk ikkje desse pengane utover vegbyggjing, skular og eldreomsorg? Eller er det berre formuesskatten som er øyremerkt eldreomsorg i det Raudgrøne eksperimentet?

Kostnaden ved å stemma sosialistisk («Leve Toten, til helvete med Noreg») er sjølvsagt langt større enn ein million.

I dag gir samfunnet kvar og ein av oss velferdsgoder i storleiken kr 200.000.- På grunn av gevinsten i Fisk- og Oljelotteriet har me råd til Raudgrønt eksperiment ein periode til. Det kan vera langsiktig nyttig for Ola og Kari å få avkledd Jensebløffen «Skattelette eller velferd».

Den skal me svara med «Kompetanse, innovasjon og kapital for VARIG velferd». Vår type innovasjon; ikkje sånn kakedelarinnovasjon der 25%(!!) går til landbruket. Til oppussing av fjøs og sånn…

Bortfallet av oljeinntektene for neste generasjon vil vera i området 200 mrd kroner årleg. Det skal vera vårt ambisiøse mål å erstatta dette med kompetansebasert nyskapning. Mens sosialistane forbrukar velferd skal me skapa den. Raudgrøn politikk basert på tilraning av særfordeler til eigen klan skal erstattast av heilheitlege rammevilkår for best mogeleg kakebaking. Raudgrøn kakedeling der meir = betre skal erstattast med eit kvalitetssamfunn der å yta ikkje er synonymt med å syta. Folk vil sjå at å skapa for neste generasjon vil gi meining, glede og livskvalitet.

Ap-bukken som passar havresekken er sjølvsagt sjanselause på å skapa vår kunnskapsbaserte og permanente velferd. Jantelov og utjevningsfokus på kapital og kunnskapar er bra for å byggja misunnelse og samfunnsmisnøye, men dårleg for velferd.

Me skal laga eit program for vår type velferd. Vår type solidaritet. I vår type solidaritet skal me sjølvsagt også ha solidaritet med EU og verda rundt oss. Me skal sjølvsagt ha solidaritet med neste generasjon. DEI skal bestemma om dei vil pumpa opp olja i nord. Ikkje oss- me har forlengst bevilga oss vår velferdsandel.

Arven me skal gi frå oss til generasjonen som ikkje kan kvila på Oljelotteriet, skal vera rammevilkår for nyskapning som skal gi våre barnebarn 200 mrd fleire velferdskroner enn Jens Bukk kan gi.

Skulle vera i storleiken 50.000 kroner meir i velferd kvart år det med vår solidariske politikk for kakebakst. Eller 4 millionar kroner meir i velferd over eit livslaup på 80 år om du vil.

Så gå ut og lær Ola og Kari at dei kan gi sine barnbarn 4 millionar velferdskroner berre med ein håndbevegelse. Oppskrift: Løft opp den stemmesetelen det står Høgre på og legg den i urna. Så enkelt.
Kven vil ha JensBukk framfor trygg velferd?

MVH

Ole Lærar – på veg mot 30% i 2013

ps Torbjørn! Ser fram til å høyra deg spørja kakedelarane: Dørkarmfabrikk eller Eldreomsorg?

Har du en mening?