Abonner via RSS eller E-post

Kulturkamp fra høyre

Publisert den 06.07.2009 i Blogg, Utvalgte poster

Noe er på gang i den norske samfunnsdebatten. I stadig større grad stilles spørsmålene fra høyresiden.

Asle Tojes innlegg om kulturkampen har inspirert en sommerserie i Dagbladet. Det fikk meg til å tenke på et innlegg jeg skrev for tre år siden, Det radikale privilegium. For å (pompøst nok) sitere meg selv i ingressen: «68-ERNE: Norske radikalere har bedrevet mentalt hærverk på folkesjelen i over 30 år. Med en kultlignende overbevisning har de kolonisert den offentlige debatten.» Det interessante er i og for seg ikke budskapet i kronikken, men mottakelsen. Det ble en kort og nokså slapp debatt, men ingenting mer. I dag har angrepene mot venstresidens dominans i idedebatten langt større kraft og kommer fra langt flere hold. De siste årene har det kommet til flere og flere nye, stort sett yngre røster som plasserer seg på høyresiden. Anti-kapitalisme, anti-globalisering, verdirelativisme osv. er på defensiven, i det minste som intellektuelt holdbare posisjoner.

Personlig er jeg noe skeptisk til begrepet kulturkamp. Først og fremst fordi den lett blir for snever. Den handler om enten islamisme eller norske verdier i overflatisk forstand, men glemmer for eksempel eksplosjonen i uføretrygdede, undermineringen av det personlige ansvaret eller kampen for globalisering og friere handel. Samtidig har en bestemt retning i kulturkampen et anti-elitistisk syn som jeg tror i verste fall kan bli skadelig. Samfunnet trenger ikke politiske bedrevitere og sosialdemokratisk regulering, men samfunnet trenger eliter, både i økonomien, akademia og kulturen. Jeg mener også det er avgjørende for høyresiden å holde på sin viktigste kjerne: Respekten for enkeltmennesket uavhengig av  bakgrunn.

Men nettopp slike nyanseringer er noe av det mest spennende med debatten. For første gang på lenge foregår det en debatt mellom folk på høyresiden – liberale versus konservative, tradisjonalister versus modernister – uten at venstresiden har lagt premissene på forhånd. Debatten om det flerkulturelle samfunnet er et illustrerende for venstresidens fallitt. Venstresiden klarer verken å formulere et liberalt eller kritisk alternativ. Den liberale innfallsvinkelen, som blant annet Civita tar utgangspunkt i i sin pampflett om innvandring,  tar utgangspunkt i et individualistisk menneskesyn som står i motsetning til venstresidens fokus på klasser og kollektiver. En kritisk innfallsvinkel, som blant annet fokuserer på kulturkonflikter, bryter med venstresidens tradisjonelle syn om at økonomien er den avgjørende inngangsporten for samfunnsanalyser. Venstresiden har alltid hatt problemer når virkelighetsbildet deres ikke stemmer med virkeligheten – som når den 3. verdens egne diktatorer undertrykker sitt folk uten USAs hjelp; denne utfordringen har blitt tydeligere mer årene.

Jeg deler langt fra alle Tojes analyser og standpunkter, men alt i alt er det grunn til å ønske kulturkampen og debatten velkommen. Endelig.

Del på Facebook | Del på Twitter

Har du en mening?