Kommentarer til: For the record: De 6 punktene om belønning i skolen

Av: Fredrik E. Nilsen

Fredrik E. Nilsen — Wed, 29 Jul 2009 14:13:40 +0000

Jeg har skrevet litt om belønning i skolen sett fra en annen vinkel i min egen blogg:

http://fenilsen.wordpress.com/2009/07/29/konkurranseskolen-fra-en-annen-vinkel/

Setter pris på kommentarer.

Av: Konkurranseskolen fra en annen vinkel « Fredrik E. Nilsens Blogg

Konkurranseskolen fra en annen vinkel « Fredrik E. Nilsens Blogg — Wed, 29 Jul 2009 12:52:00 +0000

[...] http://konservativ.no/2009/07/for-the-record-de-6-punktene-om-bel%c3%b8nning-i-skolen/ [...]

Av: torbjorn

torbjorn — Wed, 29 Jul 2009 07:02:34 +0000

Hei Hanne,

Konkurranser ala KappAbel og Abelgøy er nettopp ment å stimulere interessen for realfag. Også ordningen med Vitensentrene, som vi startet da vi satt i regjering, skal stimulere til slik interesse. Jeg har også tro på flere andre virkemidler.

1. Den største utfordringen er at en generasjon realfagslektorer- og lærere er på vei ut av skolen. Vi trenger en massiv satsning på realfagskompetanse blant lærerne, både i form av etterutdanning og høyere inntakskrav til lærerskolen nå som søkningen er god.
2. Hvis flere skal velge realfag må vi starte med læring fra første dag på skolen.
3. Vi innførte muligheten til fordypning og muligheten for elever som trenger ekstra kompetanse til å ta fag på høyere nivå.
4. Realfagsopplæringen må bli enda mer relevant, ikke oppfattes som et strengt teoretisk fag. Den må knyttes klart til konkrete utfordringer.

Se for øvrig her:

http://www.hoyre.no/faq/realfag

Av: Det ”grufulle” kunnskapssamfunnet « Grenser for Politikk

Det ”grufulle” kunnskapssamfunnet « Grenser for Politikk — Tue, 28 Jul 2009 19:38:44 +0000

[...] Røe Isaksen og Ine Eriksen Søreides forslag (Aftenposten, Dagbladet, VG) om å premiere elever som utmerker seg med ferdighetsknapper, ble så [...]

Av: jan

jan — Tue, 28 Jul 2009 10:40:12 +0000

Hvorfor ikke begynne med det som gjør at skolen svikter, nemlig mangelen på egne undervisningsopplegg?

Enhver sammenlignbar organisasjon ville basert seg på egne undervisningsopplegg eller latt være å gi et tilbud om opplæring, skolene har 1 000 000 elever/studenter og 100 000 lærere, og ikke ett eneste undervisningsopplegg.

Om skolene utvikler og bruker sine egne undervisningsopplegg, vil læringsutbyttet minst bli doblet, samtidig som de aller fleste problemene skolene sliter med, vil bli direkte eliminert.

Hvorfor ikke begynne med det mest selvfølgelige og akutt prekære?

Av: Hanne

Hanne — Tue, 28 Jul 2009 09:17:52 +0000

Hei Torbjørn.
Jeg er opptatt av rekruttering til realfag, og tenker mye på hva man bør gjøre for å heve statusen til realfagene blandt ungdom. Det kan godt hende at konkurranser/mesterskap innen realfag vil kunne virke positivt og motiverende. Kanskje vil konkurranser kunne virke motiverende på generell basis også, for å heve statusen til de elevene som er opptatt av fag og læring. Jeg tror det er viktig og nødvendig. Det jeg imidlertid er skeptisk til er å gjøre hele skolehverdagen til en kontinuerlig konkurranse. Idrettsfolk konkurrerer heller ikke hver eneste dag, og man tar ikke svømmeknappen hver uke. Jeg tror det kan bli veldig stressende dersom man aldri kan få pause fra konkurransen. Spør Thor Hushovd om han ville blitt med på en Tour de France som varte i tre år… Hvis det blir veldig mange ferdighetsknapper og omfattende “honor roll” systemer kan det være fare for at det blir litt for mye preg av endeløs konkurranse over skolehverdagen. Hva tror du om det?

Av: Mikal Kvamsdal

Mikal Kvamsdal — Mon, 27 Jul 2009 13:15:48 +0000

Forøvrig også enig med Nils Petter.

Av: Mikal Kvamsdal

Mikal Kvamsdal — Mon, 27 Jul 2009 13:14:02 +0000

Hei!
Syntes punktene her virker veldig spennende. Hadde vært kult med matteknappen i gull eller lignende. Det skurrer likevel på de to siste punktene. Det er her man begynner å lure på om en mistolket praktisk forståelse av ideologi hindrer en kunnskapsbasert debatt om skolepolitikk. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt lærere som har sagt ifra at fritt skolevalg ikke fungerer. Forskning viser at det er like høy inntaksprosent på førstevalg ved begge de brukte modeller, men viser også at elevene faktisk senker ambisjonene i fylkene med fritt skolevalg. De “sikrer” seg ved å søke skoler med lavt snitt som førstevalg, istedet for skoler de egentlig vil gå på. Offentliggjøring av nasjonale prøver er også frarådet av så godt som alle som jobber med skole- bortsett fra politikere på høyresiden. Hva skyldes dette? Offentligheten har “rett” til å vite hvilken skole som gjør det godt og dårlig? Til hvilken pris? Rangering fører i 90% av tilfellene til at skolene på bunn gjør det enda dårligere.

Jeg skjønner at disse to tiltakene vil passe utmerket for å fremme privatskoler, og sammen med stykkprisfinansiering vil de offentlige skolene fort konkurreres ut. Men hvorfor ikke bare si klart at dette er målet? For meg virker det som om man kun prøver å gjemme seg bak dårlige argumenter om flotte navn (“fritt skolevalg” er egentlig bare fritt skolevalg for de med best karakterer. Karakterbasert inntak er en mer korrekt betegnelse).

Med vennlig hilsen
Mikal

Av: Nils Petter Nordskar

Nils Petter Nordskar — Mon, 27 Jul 2009 13:06:54 +0000

Hei,- nå går ikke jeg rundt og venter på gode valgkampsaker fra Høyre lenger, men jeg tror det er mange andre som gjør det. Å komme med denne typen saker tett på valget – er det DET som vil flytte fjell for Høyre? Er ikke dette en “mens vi er i posisjon og utvikler skolen vår”-type sak? Og ikke en valgkampsak?
Høyre får svært fort kritikk om dagen og av den grunn (i tillegg) må det forventes at det kommer noen større “change-saker” enn diplomer til de minste. UANSETT om det er en god tanke eller ikke. Dere må skjønne at media (og særlig nå) vil ynde å skyte denne ned og forandre på saken, om nødvendig, for å selge noen flere aviser. Ring Hans Geelmuyden og få noen gode medieråd.
Hvor blir det av kjør på de store Høyresakene? Ja, ja…

Av: Britt

Britt — Mon, 27 Jul 2009 12:46:05 +0000

Gode forslag. Fraværet av formaliserte tilbakemeldingssystemer i barneskolen forhindrer ikke sosial gjennomsiktighet i forhold til hvem som sliter, men gjør det vanskeligere å feire særskilt gode resultater. Og logisk sett: hvorfor anstrenge seg for å bedre output fra “godt nok” til “utmerket” hvis det ikke gir noen form for uttelling? De færreste av oss er så indrestyrte at indre glede over måloppnåelse er nok i seg selv. Konkurranseinstinkt er ikke noe som dukker opp plutselig i voksen alder. Selv små barn er mye mer resultatorienterte enn vi voksne tror. Jeg synes det er en pussighet at velutdannede pedagoger ikke forholder seg mer aktivt til dette elementet i opplæringen.