Abonner via RSS eller E-post

Morgenbladet: Hayeks sirkel

Publisert den 19.06.2009 i Artikler, Utvalgte poster

Tiden går i sirkel, sies det i Gabriel Garcias Marquez’ bok Hundre års ensomhet. Det må ha slått Friedrich A. Hayek (1899–1992) da han satt i et engelsk fjernsynsstudio mot slutten av sitt liv. I nesten førti år hadde han vært forvist til akademias randsone. Riktignok ble den polemiske pamfletten Veien til trelldom fra 1944 en publikumssuksess, men Hayek hadde rett da han i forordet spådde at den politiske polemikken ville ødelegge hans allerede dalende renommé blant akademiske kollegaer. Da han seksten år senere ga ut det idéhistoriske verket The Constitution of Liberty håpet han både å gjenta publikumssuksessen samt å rehabilitere seg i akademikeres øyne. Ingen av delene skjedde. Den aldrende Hayek, som hadde gjennomlevd to verdenskriger og sett sitt gamle hjemland Østerrike-Ungarn styrte brennende inn i undergangen for så å bli borte, var tilsynelatende redusert til et relikvie fra den gamle verdens liberale orden, en levende anakronisme.

Les artikkelen i Morgenbladet.

Foto: friedrich hayek Copyright © The Nobel Foundation

Del på Facebook | Del på Twitter

4 Kommentarer

Hayek var en fantastisk tenker. Jeg anbefaler denne svært gode og oppsumemrende boken til alle som kunne tenke seg å lese litt mer om han http://www.civita.no/publikasjoner/view/7/

Ellers er det mye man kan si om Hayeks innflytelse og relevans, jeg tror en av høyresidens største utfordringer i 2009 er å utvikle disse ideene videre slik at de kan anvendes sett i lys av dagens utfordringer. Mange av premissene for de frie markedet (og derav også den spontane orden) er ikke like godt tilstede i den globale verdensøkonomien. F.eks. vil mangel på transparens og tilgang til informasjon om hvordan en vare er produsert i mange tilfeller gi suboptimale valg, finnes også rekke irrasjonaliteter knyttet til f.eks. at man ikke konsekvent må betale for forurensing, at man kan plassere investeringer og kapital i skatteparadis osv. Hvis ikke høyresiden går foran for å reformere kapitalismen til å ta innover seg disse svakhetene, frykter jeg at vi kan tape idekampen… Men alternativene virker svært uklare. All kapitalismekritikken de siste månedene tatt i betraktning har jeg ennå ikke skimtet noen alternative løsninger.

Yosh

20.06.09

Dette var en god og informasjonsrik artikkel :-)

Sondre R

22.06.09

Jeg synes artikkelen er veldig spennende, men jeg kan ikke unngå å irritere meg over at det har et teppe av unødvendige og lite konkrete begreper fra den samfunnsvitenskapelige sfære, som for meg virker ekskluderende.

noen eksempler:

– «konstruktivistisk liberalisme»: et viktig begrep i jus, men i samfunnskontekst betyr den vel egentlig ikke noe mer enn ‘ordrett’.
– «en levende anakronisme»: når du allerede har brukt det lite beskjedne begrepet ‘relikvie fra den gamle verdens liberale orden’, så har tillegget neppe noen presiserende effekt.
– «eller Old Whig om du vil»: et ekskluderende tillegg
– «molekylær individualisme»: et dristig begrep å bruke/finne opp, uten engang å definere det.

Jeg vil påstå at du ikke er mer presis med ordbruken, men snarere mister halvparten av leserne i ditt ressonnement med ekskluderende retorikk.

I Einsteins ord: «Any intellectual fool can make things bigger, more complex, and more violent. It takes a touch of genius – and a lot of courage – to move in the opposite direction. »

Jeg synes det er interessant at du i et innlegg starter med å ironisere over akademias avvisning av Hyek, skrev et innlegg som i mine øyne eksemplifiserer denne avvisningen av klarhet. Noen vil kanskje hevde at det var nettopp Hayeks og Friedmans klarhet og inkluderende språk som gjorde at deres innflytelse strakk seg ut til alle verdenshjørner og forandret verden.

torbjorn

23.06.09

Sondre, det skal jeg ta med meg! Men verken Old Whig eller molekylær individualisme er mine begreper. Atomistisk individualisme er et kjent begrep i kritikken av liberalismen, molekylær individualisme er rett og slett et navn som brukes om en annen innfallsvinkel, som jeg også skriver i essayet.

Har du en mening?